For å lese denne saken må du være abonnent

Et abonnement gir tilgang til alt innhold og vi har følgende tilbud

5 uker - 5 kroner

Du kan betale med vipps

Er du allerede abonnent?

KJØP

Deretter kr 299,- pr måned. Automatisk månedlig fornyelse til ordinær pris. Ingen bindingstid, du sier selv opp når du ønsker

Debatt

THE SEND: Det sanne «all in» skjer ikke på en konferanse med den rette forkynnelse og musikk. Det er noe vi kalles til å velge hver dag, skriver Olaf Engestøl.

«All in»-kritikken ligner prestenes fordømmelse av Hauge

Det som det bør advares mot, er sammenhenger der det ikke enda sterkere forkynnes at han som kaller oss til å gå «all in», allerede har gitt alt for oss først.

Publisert Sist oppdatert

Det siste halvåret har debatten gått om «The Send». Som nok resten av innlegget viser, befinner jeg meg i en ganske annen del av kirkefloraen enn opphavet til «The Send», og derav ser røttene i trosbevegelsen/New Apostolic Reformation som grunn til betenkelighet. Det blir ikke temaet i denne omgang, annet enn at jeg støtter meg til hva Arne Helge Teigen har skrevet tidligere.

Likevel er det noe å tenke over at en del av de samme som kritiserer «The Send» for å kalle ungdom til å gå «all in», samtidig bruker tid og ressurser til å markere 250-årsjubileum for Hans Nielsen Hauge.

For er det noe Hauge og haugianerne representer i norsk kirkehistorie, er det nettopp å gå «all in». Eller slik Hauge selv sang det ved sin kallsopplevelse på markene i Østfold: 

«Meg og hva mitt er, jeg gjerne må miste, om du alene i sjelen vil bo.».

Powered by Labrador CMS