Alle liv er like verdifulle
Som kristne visste vi det fra før. Men nå har norsk Høyesterett også slått fast at alle liv er like verdifulle.
Til et Norge på vei inn i julestillheten kom nyheten om at Høyesterett omgjør dommen fra lavere rettsinstanser der en kvinne ble tilkjent erstatning for å ha født et barn med Downs syndrom.
Hvis moren hadde visst at fosteret hadde denne kromosomfeilen, ville hun ha tatt abort. Påstanden var at en manglende fostervannsprøve var grunnen til at barnet hennes var født. Derfor krevde hun erstatning fra norsk helsevesen.
Annonse
Etter vår mening er det en helt riktig og svært positiv avgjørelse som vår øverste rettinstans her har tatt. I tillegg er det en svært viktig dom. Hvis Høyesterett hadde kommet til motsatt konklusjon, ville det vært et nytt langt og alvorlig skritt i retning av et samfunn der menneskers egenverdi sorteres ut fra hvor funksjonsfriske de er. Det ville vært en dom som hadde ført samfunnsutviklingen vår i enda kaldere retning.
Derfor er det også ekstra gledelig å lese begrunnelsen Høyesterett gir for dommen. For der fastsettes det et prinsipp som faktisk kan gi håp for fremtiden på dette rettsområdet.
«I og med at vår lovgivning bygger på at alle liv er like verdifulle, måtte det samme gjelde om barnet var funksjonshemmet», skriver retten i sin uttalelse.
Lege og stipendiat i medisinsk etikk ved universitetet i Oslo, Morten Magelssen, synes også at denne begrunnelsen er interessant.
- Jeg merker meg at Høyesterett legger vekt på at et funksjonshemmet og et friskt barn skal likebehandles i denne sammenhengen. Det at barnet hadde Downs syndrom, ga ikke i seg selv grunnlag for erstatning, og det ville heller ikke økt beløpet på en eventuell erstatning, sier Magelssen til Dagens nettutgave.
Magelssen peker på at selv om retten viser til prinsippene om at alle mennesker er like verdifulle, så finnes det en spenning på dette området både i lovverket og i folkemeningen.
- På den ene siden er likeverdet et fundamentalt prinsipp. På den andre siden legger vi som samfunn til rette for sortering av syke fostre, gjennom fosterdiagnostikken, sier han.
Det er viktig å påpeke dette paradokset. Likeverd og sortering er uforenlige størrelser. Vi har et helsevesen som gjennom fosterdiagnostikken dessverre i mange tilfeller lar seg bruke som et redskap for sortering. Men vi har heldigvis et rettsvesen som i dette tilfellet står på likeverdets side.
Annonse
Denne saken, som nå har fått sin konklusjon i Høyesterett, er ikke første gang norske foreldre går til sak mot helsevesenet fordi de ikke fikk abortert bort sitt eget barn. Det mest kjente eksempelet er nå over 20 år gammelt og kan derfor si oss noe viktig om livskvaliteten hos et handikappet menneske som foreldrene egentlig hadde ønsket å abortere bort.
I 1992 saksøkte foreldrene til den da åtte år gamle Sebastian Tjørstad legen og sykehuset som ikke hadde oppdaget på ultralyd at fosteret i magen manglet armer og bein. Rettsaken resulterte i forsideoppslag i VG og stor debatt om hva livet til Sebastian egentlig var verdt.
Vi husker fortsatt det dramatiske bildet fra 1992 der den arm- og fotløse gutten satt smilende mellom moren og faren sin. Et foreldrepar som altså hadde gått til sak mot helsevesenet rett og slett fordi sønnen deres hadde blitt født.
Som voksen har Sebastian Tjørstad i intervjuer reflektert rundt hvordan kunnskapen om egen uønskethet har påvirket ham. I intervjuprogrammet til Trude Teige for to år siden innrømmet Sebastian at det å vite at han kanskje ikke hadde kommet til verden hvis legen hadde gitt beskjed til foreldrene, til tider kan være tungt.
- Det har vært kvelder og stunder da det har vært tungt å tenke på det, men jeg tror på skjebnen. Jeg vet at jeg har kommet til denne verdenen av en grunn, sa Sebastian den gangen.
29 år gamle Sebastian Tjørstad er i dag et levende bevis og et inspirerende eksempel på hva man kan få til selv om utgangspunktet ikke er det beste. Sebastian har gjort karriere som stand-up-komiker og drømmer nå om eget show i USA.
Vi er helt enige med norsk Høyesterett. Alle liv er like verdifulle. Også de som leves med Downs syndrom. Eller uten armer og bein.
