Allroundjournalister trenger din hjelp

Under tittelen «Mener kristenledere har ansvar for å bygge tillit til mediene», uttaler Jarle Haugland i Tro & Medier at han tror tilliten til mediene er lavere i Kristen-Norge enn i resten av befolkningen.

Vi har ingen tall som underbygger dette, heller ikke fra Medietilsynets undersøkelse som er bakgrunnen for uttalelsen, men Haugland har antakelig rett i at mange på vår sektor bærer på en viss mistenksomhet overfor journalister. Dette har jeg selv erfart mange ganger, både tidligere som pressemann og nå som rådgiver for kristenledere som iblant lurer på hvordan de skal håndtere mediehenvendelser.

Det finnes selvsagt journalister som er skeptiske til religiøse miljøer på samme måte som det finnes journalister som er skeptiske til andre typer miljøer, men det finnes ingen dokumentasjon på at vår sektor har et spesielt dårlig utgangspunkt i møte med pressen.

De fleste journalister er allroundere

Samtidig skal vi ikke underslå eller forsøke å bortforklare de dårlige erfaringene som mange har i møte med journalister. Noen få ganger skyldes dette at journalisten har en personlig agenda, men min påstand er at det i de fleste tilfeller handler om kunnskapsmangel og tidspress.

Et konstruktivt samspill med pressen bør starte med å forsøke å forstå journalistenes rammebetingelser og hvordan de arbeider. De fleste norske journalister jobber i lokalavis, mange av dem i veldig små redaksjoner, og der er det lite rom for spesialisering. Det handler i veldig stor grad om å fylle flatene, for å bruke et uttrykk fra papiravisuniverset. Slik er det forresten også i mange av de større avisene. Det er kun de kristne avisene som har egne kirkejournalister, og slik har det vært i en mannsalder.

Allroundjournalister, som det altså er veldig mange av i Presse-Norge, kan litt om mye, og må stadig dykke ned i nye stoffområder. Dersom temaet/feltet/sektoren er helt ukjent når arbeidet med saken starter, sier det seg selv at faren for å trå feil er stor – særlig hvis tiden er knapp, og det er den ofte.

Noen ganger blir det publisert saker bygd på helt gale premisser, fordi journalisten ikke hadde god nok forkunnskap. Enda oftere opplever kilder seg misforstått og/eller gjengitt på en rotete, upresis eller meningsløs måte.

Tilby opplæring

Det er lett å bli oppgitt når man har gjort sitt beste for å svare ut en mediehenvendelse og hasteryddet i kalenderen for å stille opp på bilde, for deretter å kunne lese ut av den publiserte artikkelen at journalisten ikke forsto (godt nok) hva han/hun skrev om. Ikke at det er noen trøst, men det er absolutt ikke bare kirke- og kristenledere som opplever dette. Bare spør en tilfeldig universitetsansatt, for å ta det mest nærliggende eksemplet.

Den mest opplagte løsningen på at flertallet av norske journalister er ustø i møte med kirke, misjon, diakoni, tros- og livssynssamfunnsloven, gravplassforvaltning, eldsteråd og så videre, er å tilby opplæring.

Gjør det du kan for å unngå at ditt første møte med lokalavisen eller et annet relevant medium blir preget av stress, høy temperatur og budskap som forsvinner fordi grunnlaget for å forstå ikke er til stede.

Vær på tilbudssiden

Inviter redaktøren og/eller en journalist til en 45 minutters lunsj med presentasjon av det dere holder på med. Fortell hvordan virksomheten fungerer, hvem som tar beslutninger, hvor pengene kommer fra og hvilke lover og forskrifter dere må forholde dere til.

Om medier, kristenledere og tillit

Ta kontakt med alle nye ansatte i redaksjonen(e) og spør hva slags saker de er interessert i og hvordan de jobber. Understrek at du alltid er klar til en enkel kaffe, til å snakke bakgrunn og til å bidra med tips og informasjon. Send en tekstmelding i ny og ne. Ikke ta kontakt bare når du vil ha omtale av et arrangement, men forsøk å forstå hva som er godt stoff i journalistens øyne.

Du trenger ikke være redd for å fremstå som masete, for uformelle møter og sporadisk kontakt er en del av journalistjobben. Det har til og med et navn: kildepleie. Mange journalister sliter nok med å sette av tid til det på eget initiativ, men takker gjerne ja til en invitasjon.

Ballen ligger hos deg, og du har alt å vinne.