Almanakken og «det som skal bli»

En slitt almanakk byttes ut med en ny, og fingrer blar ettertenksomt gjennom sider og dager som nå ligger flatt mellom et grått omslag av det som var livet. Et kalenderår med palett av noen mørke skygger, og av andre med varme og lyse toner. 

Året startet med et nyfødt barn. En liten fersk jentehånd som legges i en bestefarshånd, med sine bitte små fingrer som klamres forsiktig fast til noe større, og blir kjent med en av dem som kan være med å løfte og verne om det nye livet. 

Det er mange slike små hender i landet vårt som strekkes opp og leter etter en større hånd å gripe fatt i, men som ikke finner den. For noen uker siden ble det på Debatten på NRK vist et bilde av et 18 uker gammelt barn i mors liv som strekker ut en åpen hånd. Det ble der bemerket av debattlederen at slike bilder nesten aldri har blitt vist i nasjonale medier de siste årene, da de var så opprivende og kontroversielle. Små menneskehender som ikke kan tåles? Som aldri fikk klemme rundt fingeren på en bestefar?