Debatt
Alt må bedømmes i lys av Guds ord
Axel L. Saxe hevder i et innlegg i Dagen 24. april at musikk er et adiaforon. Han mener derfor ikke at Olof Edsingers anbefaling av rockebandet «Jerusalems» seneste album bør rokke ved tilliten til Edsinger, slik jeg ga uttrykk for i et tidligere innlegg.
Argumentet om musikk som et adiaforon er imidlertid ikke en entydig og innlysende sannhet. I sin bok «Orienteringspunkter i en forvirret tid» (s. 248) stiller Jan Bygstad dette spørsmålet ang. musikk: «Et adiaforon? Svaret på dette spørsmålet er – ja og nei». I Bygstads bok er det rikelig med saklig argumentasjon som anfekter forståelsen av musikk som et adiaforon, slik det vanligvis blir forstått.
Annonse
Bygstad viser også til den augsburgske bekjennelse (Confessio Augustana) art. 7 som understreker at kirkens enhet ikke avhenger av at det alle steder er ensartede menneskelige tradisjoner, former eller seremonier. Men det er likevel klart «at en ikke kan ta i bruk noe som er i strid med Guds ord».
Jo, det er med god grunn min tillit til Edsingers musikalske dømmekraft er svekket, og derfor mener jeg også at kristne generelt bør lytte til en helt annen slags musikk enn den Edsinger anbefalte i sitt «Frispark» 23. mars. Jeg har i kanskje ett minutt lyttet til to av sangene i «Jerusalems» seneste album. Det var forferdelig, en lidelse. Det er noe grunnleggende galt hvis en ikke kan høre at dette er nedbrytende musikk uavhengig av fremføring, generasjonsforskjeller, lydstyrke og tekster.
Men når Edsinger for eksempel uttaler seg om homofili eller radikal kjønnsideologi i samsvar med Bibelen, stiller saken seg annerledes. For alt må bedømmes i lys av Guds ord. Derfor kunne jeg i et innlegg 26. mars takke Olof Edsinger og Espen Ottosen for deres artikkelserie om homofili i Dagen!
Jeg har i mange år fulgt med på musikkdebatten i Danmark og Norge, og vet at kristne (teologer) kan være bibeltro i lærespørsmål samtidig som de forsvarer sang og musikk det burde advares mot. Det har vært en rekke innlegg om emnet i Dagen den siste måneds tid. De bekrefter nesten uten unntak det som Bygstad påpekte i sitt innlegg i Dagen 12. april om musikkdebatten generelt: at en ikke drøfter musikken som sådan, og ikke tar det musikkteologiske spørsmålet på alvor.
Til ettertanke et sitat fra Thomas Manns roman «Doktor Faustus» der Satan sier: «Et høyteologisk anliggende er musikken – i likhet med synden, i likhet med meg» (Orienteringspunkter s. 248).
