Åndelig krise i Vesten
«Sangen til Wenche Myhre passer inn i vår tid: «Når jeg blir 66, først da tar livet til. Når jeg blir 66, da gjør man som man vil». Mange lever ut denne sangen lenge før de er 66 - de gjør som de vil. Nettopp det gjør at vi befinner oss i en åndelig krise i Vesten. Mange gjør som man vil», skriver Sten Sørensen.
Det viktigste et menneske kan oppleve er frelse. Det får betydning for både tiden og evigheten. Guds store redningsaksjon var at menneskeheten skulle bli frelst: «For Gud sendte ikke sin Sønn til verden for å dømme verden, men for at verden skulle bli frelst ved Ham» ( Joh 3,17). Det er tragisk når mennesker tror at Gud er ute etter å dømme dem, når Han tvert imot ønsker å frelse dem!
Og frelsen er en gave. Ingen kan gjøre seg fortjent til den: «For av nåde er dere frelst, ved troen, og det er ikke av dere selv, det er Guds gave» ( Ef 2,8). Heldige er de som har tatt imot denne gaven! Den er for alle! Jeg er så inderlig glad og takknemlig over at Jesus er vår frelser.
Annonse
I denne artikkelen vil jeg mest av alt vektlegge at Jesus også er vår Herre. Det er avgjørende at Han er vår Herre. Jesus visste at han var Herre. Da disiplene plukket aks på sabbaten, ble fariseerne sinte. Jesus møtte disse fariseerne med å si: «Menneskesønnen er Herre over sabbaten». Hva enn det måtte være, så er Jesus alltid større, for han er Herre. I fortellingen da offiserens tjener ble syk og det ble sendt bud på Jesus, sier offiseren: «Herre, Du skal ikke umake Deg, for jeg er ikke verdig til at Du kommer inn under mitt tak. Men si bare et ord, så blir tjeneren min helbredet». Offiseren visste at Jesus var Herre, og han visste også hvilken autoritet Jesus hadde som Herre!
Da Lasarus var blitt syk og Jesus får beskjed om det, står det: «Herre, se han som du elsker, er syk». Jesus ble stadig titulert som Herre. Etter Jesu himmelfart, på pinsedag, proklamerer Peter følgende: «La derfor hele Israels hus vite for visst at Gud har gjort Denne Jesus som dere korsfestet, både til Herre og til Kristus».
Myndighetene trodde de hadde korsfestet en forbryter og opprører, men det var Jesus - Herren - som ble korsfestet. Paulus skriver: «For hadde de kjent [Guds visdom], hadde de ikke korsfestet herlighetens Herre» ( 1. Kor 2,8). En forbryter kunne ikke stå opp fra de døde, men Herrens Herre kunne det! Alt er Ham underlagt!
Saulus var arrogant og kynisk. Han trodde han gjorde Gud en tjeneste med å forsøke og utrydde de kristne. Men da han var på vei til Damaskus for å fange de kristne og føre dem bundet til Jerusalem, får han møte selveste Jesus. Han blir slått med blindhet og det er en hjelpeløs og ydmyk Saulus som uttaler: «Hvem er Du, Herre?» Da skjønte Saulus at Jesus var Herre. Saulus kapitulerer og får et gudgitt kall. Fra da av blir Jesus hans Herre.
De første kristne var totalt overgitt til sin Herre. De var villige til å gå i døden for sin Herre og Mester. Mange ble også martyrer. Den første menighets trosbekjennelse var mektig enkel: «Jesus er Herre!» Ved å bekjenne Jesus som Herre proklamerte de på en og samme tid Jesus som Det gamle testamentets Gud (Herren, gr: Kyrios), som universets suverene Hersker, menighetens Hode, og sin egen personlige Herre! (Se Rom 10,9-10 13 og 1. Kor 12,3)
Det er avgjørende at Jesus er vår Frelser! Det er der det starter med den nye fødselen og frelsens mysterium. Men det er like viktig at Jesus blir vår Herre - ikke bare i bekjennelsen, men i praksis, ikke bare i lære, men i liv - ja, både i ord og handling! (Se Luk 6,46 og Matt 7,21)
I Vestens levesett passer det at Jesus er Frelseren. Det er jo trygt at Han er med oss som Frelseren, for da er jo livsforsikringen på plass. Men livene våre ønsker vi å leve som vi selv vil. Vi vil være herre i eget liv og gjøre det som passer oss best. Minimalt med ansvar og forpliktelser, for livet skal jo leves og nytes.
Sangen til Wenche Myhre passer inn i vår tid: «Når jeg blir 66, først da tar livet til. Når jeg blir 66, da gjør man som man vil». Mange lever ut denne sangen lenge før de er 66 - de gjør som de vil. Nettopp det gjør at vi befinner oss i en åndelig krise i Vesten. Mange gjør som man vil.
Annonse
I Judas brev vers fire leser vi om en billig og farlig nåde: «For noen mennesker har sneket seg ubemerket inn, slike som for lenge siden ble oppskrevet til denne dommen: De er ugudelige som forvender Guds nåde til løsaktighet og fornekter den eneste Herre Gud og vår Herre Jesus Kristus».
Man skal være på vakt når noen sier: «Det er ikke så farlig, lev som du vil, her er frihet, for nåden hjelper uansett.» Ja, vi er helt avhengig av Guds nåde. Men det betyr ikke at vi skal synde på nåden og leve et løssluppent liv. Formaningen gjelder: «Dere har tatt imot Kristus Jesus som Herre. Lev da i Ham!»
Den som vil følge Jesus må hver dag ta opp sitt kors og følge Ham. Det er utfordringen, men også vår mulighet til et spennende liv!
