Illustrasjonsfoto fra Dagens arkiv.

Åndens dåp og åndens fylde

- Jeg har ikke noe behov for å forsvare alt bedehus-tradisjonen har formidlet av lære og holdninger. Faren for å utslukke Ånden, som Bibelen advarer mot, er reell for alle gjenfødte kristne og i alle Guds forsamlinger, skriver Erik Furnes.

Publisert Sist oppdatert

Jeg sit­ter og for­be­re­der meg til møte­helg med tema om Den Hel­li­ge Ånd.

De siste ukers de­batt om Bet­hel Church og ke­nose­lære viser at te­ma­et er vik­tig, og det kan virke som lære-tra­di­sjon set­tes opp mot er­fa­ring.

I et le­ser­inn­legg i Dagen sist uke står det: « Kirke og indre­mi­sjon ble flatt etter en del år, jeg øns­ket meg noe mer. I møte med tros­be­ve­gel­sen ble jeg bedt for og lagt hen­de­ne på. Da opp­lev­de jeg dåpen i Den Hel­li­ge Ånd, mitt ånds­liv ble to­talt for­and­ret...»

En kan få inn­trykk av at bede­hus-kris­ten­dom er teori og ør­ken­vand­ring, mens ka­ris­ma­tikk er ånd og liv.

Om dette te­ma­et har jeg hatt stor nytte av hef­tet «Ånds­dåp og ånds­fyl­de» som Cars­ten Line skrev for over 60 år siden.

Her for­tel­ler han om en gang han talte i en for­sam­ling i Sve­ri­ge, og hvor­dan han skild­ret en ån­de­lig krise han hadde vært i, og hvor­dan han hadde opp­levd fri­gjø­rel­se. Med denne fri­gjø­rel­se fulg­te lykke og glede. Etter møtet kom flere av de le­den­de brød­re til ham og sa at han hadde be­skre­vet ånds­då­pen.

«Mens jeg be­teg­net opp­le­vel­sen for en stør­re fri­gjø­rel­se i kris­ten­li­vet, be­teg­net disse brød­re det for ånds­dåp», skri­ver Line.

Per­son­lig mener jeg at alle gjen­fød­te tro­en­de er ånds­døp­te, for «med en Ånd ble vi alle døpt til å være ett le­ge­me», står det i 1.Kor.12:13.

Like sik­kert er det også at vi har behov for ånds­fyl­de og ånds­kraft i våre liv. Ånds­fyl­de er noe som bør gjen­tas i den tro­en­de sitt liv, for det hand­ler om å gi Ånden mer plass i vårt hjer­te.

Ånden kan nem­lig være bun­det og sulte­foret, uten byg­nings­ma­te­ria­ler til å gjøre sin gjer­ning. Jesus sier at hans ord er ånd og liv, og ved det kan vi få Ån­dens fylde til å bære Ån­dens frukt, og li­ke­så gjøre at vi i denne ver­den kan vand­re ån­de­lig iste­den­for kjø­de­lig.

Jeg har ikke noe behov for å for­sva­re alt bede­hus-tra­di­sjo­nen har for­mid­let av lære og hold­nin­ger. Faren for å ut­sluk­ke Ånden (som Bi­be­len ad­va­rer mot) er reell for alle gjen­fød­te krist­ne og i alle Guds for­sam­lin­ger.

Saken hand­ler ikke om vi skal være ka­ris­ma­tis­ke eller ikke, for ka­ris­ma­tikk hand­ler om fri­mo­dig bruk av nåde­ga­ver, og der nåde­ga­ve­ne ikke er i funk­sjon, dør ar­bei­det ut.

Saken hand­ler om vei­led­ning i sunn og usunn ka­ris­ma­tikk. Saken hand­ler om hvor­dan vi skal vei­le­de tro­en­de til å leve ånds­fyl­te liv, sam­ti­dig som vi ikke ville­der enda flere men­nes­ker (spe­si­elt unge) til å tenke at alt som fun­ge­rer av tegn og under er rett.

Mange er de som etter en tid trek­ker seg skuf­fet til­ba­ke fordi en opp­lev­de at kar­tet og ter­ren­get ikke stem­te. Vi skal leve i stor for­vent­ning til hva Gud kan gjøre, sam­ti­dig som vi skal hvile i viss­he­ten om at Han vet hva som tje­ner oss best.

Leter du etter en pågående debatt? Her er oversikten.

Erik Furnes

generalsekretær i Indremisjonsforbundet

Kenoselære

Powered by Labrador CMS