Anders Gerdmars store overraskelse
Hvilke er de vekkelser som den katolske kirke så fint har tatt opp i sin favn? Er det fra dem den har fått alle de nye og ubibelske dogmer som under historiens løp er blitt lagt til kirkens offisielle lære?
Nylig kunne vi lese i Dagen at Ulf Ekmans nærstående medarbeider Anders Gerdmar ble veldig overrasket over at Ulf Ekmans nye bok forteller at ekteparet Ekman hadde trodd på katolske dogmer i mange år før de konverterte. Ekman burde ha vært mer åpen med de store forandringene som hadde skjedd i hans trosgrunnlag, mente Gerdmar.
Personlig er jeg veldig overrasket over Gerdmars overraskelse. I mer enn ti år har jeg selv lest Ekmans artikler i «Keryx», utgitt av Livets Ord. Hele tiden har Ekman gått til angrep på protestantismen, reformasjonen, frikirkene, vekkelsesbevegelsene, prinsippet «Skriften alene» og så videre. Samtidig har han mer og mer herliggjort den hierarkiske kirken. For flere år siden skrev han også en artikkel om Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan. Han mente da at den korrekte oversettelsen av engelens hilsen til Maria var: «Fryd deg, du som er full av nåde,» og ikke som våre vanlige bibeloversettelser uttrykker det: «Du som har fått så stor en nåde.» Hele artikkelen inneholder sterke overtoner om Marias del i frelsesverket.
Annonse
Men dette er ikke alt. Anders Gerdmar har selv til dels gått i Ekmans fotspor. «Læren formidles ikke i første hånd gjennom en tekst, men som en autoritativ undervisning fra mann til mann,» skrev han i Keryx. Som eksempel nevner han koplingen mellom apostelen Johannes, Polykarpus og Ireneus. Gjennom denne læresuksesjon fra åndelig far til åndelig sønn formidles troens innhold og slik bevares læren ren, mener han. Dette minner mye om den katolske teori om «apostolisk suksesjon», hvor muntlig tradisjon blir viktigere enn det skrevne Ordet i Det nye testamente. Altså polemikk imot prinsippet «Skriften alene».
I vår tids brede økumenikk får både den katolske og den ortodokse kirke fine titler. De kalles «de historiske kirkene», ja, til og med «de opprinnelige kirkene». Andres Gerdmar plasserte dem blant de «store klassiske kirkene». Spørsmålet blir: Hva gjør at en kirke fortjener en slik tittel? Hva betyr ordet klassisk? En av mine ordbøker sier: «Klassisk betyr kjent og akseptert siden lenge og utgjør ofte et forbilde.» Kan Gerdmar virkelig betrakte pavekirken som et forbilde?
Jeg håper at han har brukt en uheldig uttrykksmåte som kan gi oss det inntrykket. Men! Iblant har han i sine skriverier i «Keryx» vært like nådeløs i sin kritikk av protestantismen som jesuittene kan være. Han skriver om «splittelsesmekanismer, som herjet spesielt i protestantisk miljø og som gitt opphav til 40.000 forskjellige samfunn. Mens den katolske kirke ofte har lykkes med å innforlive vekkelsene i kirken». Er ikke dette en karikering av protestantismen og en åpenbar skjønnmaling av pavekirken? Jeg vil gjerne spørre: Hvilke er de vekkelser som den katolske kirke så fint har tatt opp i sin favn? Er det fra dem den har fått alle de nye og ubibelske dogmer som under historiens løp er blitt lagt til kirkens offisielle lære?
Disse sitatene av Anders Gerdmar stammer altså fra den tid da Ulf Ekman fortsatt var leder for Livets Ord og redaktør for «Keryx». Da virker det som om både Gerdmar og andre medarbeidere lydig fulgte Ekman et stykke på vei. Etter Ekmans konvertering til den katolske kirke har Gerdmar skrevet en fin artikkel i «Keryx» om Bibelen som eneste sikre grunnvoll for tro og liv. Og nå i samtale med Dagen ser han neppe den katolske kirke som et forbilde. Han sier jo: «Hvis den romersk-katolske kirke skulle være den eneste kirke som har fylden, blir alle andre troende nødvendigvis en slags B-lagskristne. I dette spørsmålet er både de ortodokse og evangeliske kristne uenige med den romersk-katolske kirke.»
Vi får bare håpe at både Gerdmar og hans nåværende medarbeidere i fremtiden skal ha mot til å stå fram som representanter for en sunn og sann evangelisk tro – selv om en eller annen lederskikkelse velger å gå en annen vei.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
