Anders Gerdmars store overraskelse

Nylig kunne vi lese i Dagen at Ulf Ekmans nærstående medarbeider Anders Gerdmar ble veldig overrasket over at Ulf Ekmans nye bok forteller at ekteparet Ekman hadde trodd på katolske dogmer i mange år før de konverterte. Ekman burde ha vært mer åpen med de store forandringene som hadde skjedd i hans trosgrunnlag, mente Gerdmar.

Personlig er jeg veldig overrasket over Gerdmars overraskelse. I mer enn ti år har jeg selv lest Ekmans artikler i «Keryx», utgitt av Livets Ord. Hele tiden har Ekman gått til angrep på protestantismen, reformasjonen, frikirkene, vekkelsesbevegelsene, prinsippet «Skriften alene» og så videre. Samtidig har han mer og mer herliggjort den hierarkiske kirken. For flere år siden skrev han også en artikkel om Jomfru Marias plass i Guds frelsesplan. Han mente da at den korrekte oversettelsen av engelens hilsen til Maria var: «Fryd deg, du som er full av nåde,» og ikke som våre vanlige bibeloversettelser uttrykker det: «Du som har fått så stor en nåde.» Hele artikkelen inneholder sterke overtoner om Marias del i frelsesverket.

Men dette er ikke alt. Anders Gerdmar har selv til dels gått i Ekmans fotspor. «Læren formidles ikke i første hånd gjennom en tekst, men som en autoritativ undervisning fra mann til mann,» skrev han i Keryx. Som eksempel nevner han koplingen mellom apostelen Johannes, Polykarpus og Ireneus. Gjennom denne læresuksesjon fra åndelig far til åndelig sønn formidles troens innhold og slik bevares læren ren, mener han. Dette minner mye om den katolske teori om «apostolisk suksesjon», hvor muntlig tradisjon blir viktigere enn det skrevne Ordet i Det nye testamente. Altså polemikk imot prinsippet «Skriften alene».