Angerens kraft

Jeg søkte etter ei bok på amazon.com, og markedsføringens algoritmer kom opp med et forslag om at boka «The Power of Regret» kunne være noe for meg. På baksiden av lokalavisa har de lenge hatt et spørsmål om hva en person på gata angrer mest på. Jeg har undret og irritert meg over hvor populært det er å hevde at de ikke angrer på noe, at det er nytteløst å angre, at å angre er destruktivt, men at vi bør se framover.

Forfatteren, Daniel H. Pink, skriver at en livsholdning uten anger umiddelbart kan virke som en fornuftig oppskrift på det gode liv. Men han hevder at en slik innstilling er både feil og farlig. Å angre er menneskelig og gjør oss mer til bedre mennesker. Det å angre er et kjennetegn på et modent og sunt sinn.

Å angre er å se seg tilbake og ønske at en kunne og burde gjort noe annerledes. Det er å reflektere over egne valg og handlinger, og ta ansvar og føle skyld for sine egne feilvalg. Man bør ikke føle anger for noe man ikke har ansvar for, men heller ikke avskrive sitt medansvar for en mulig birolle i et dårlig resultat eller en anstrengt relasjon.

Følelser bør verken automatisk avfeies eller adlydes, men sendes til tanken og reflekteres over. Så bør man avgjøre hvordan en kan bruke angeren til å oppnå forsoning med seg selv og andre. Og gjøre klokere og bedre valg i framtida.

Forfatteren forslår å møte angeren med refleksjon, samtale/bekjennelse, selvbarmhjertighet og bagatellisering av småsaker.

Etter min mening er boka interessant, oppklarende og nyttig i ei tid der den populære «ikke-angre» (No regret) livsfilosofien har gode kår. Folk kunne med fordel ha angret mer, reflektert mer over egne valg og gjort bedre valg for seg selv, i sine relasjoner, for sine medmennesker og for vår jord.

Svakheten med boka er bare opptatt av det dennesidige. Gud er fraværende, og derfor er heller ikke menneskets tilstand tatt med i beregningen, verken i beskrivelsen av problemet eller løsningen.

Angeren blir mer et middel til å ta seg selv i nakken og velge bedre neste gang, enn en overbevisning om skyld overfor sin neste og sin skaper. Løsningen blir naturlig nok mer terapi enn tilgivelse.

I forhold til Bibelens verdensbilde underkommuniseres både alvorlighetsgraden i mange av våre feilvalg, menneskets potensial og forvandlingskraften i Guds tilgivelse.

I tillegg til boka beskrivelser av angerens nødvendighet og kraft, må jeg henvise til David som sier: «Jeg bekjente min synd for deg, og skjulte ikke min synd. Jeg sa: Jeg vil bekjenne mine misgjerninger for Herren! – Og du tok bort min syndeskyld … Salig er den som har fått sine overtredelser forlatt og sin synd skjult.» Salme 32,5 og 1.