Anklager om bibelske motsetninger fremstår ofte trivielle eller bagatellmessige

26. november på dagen.no (28/11 i papirutgaven) listet jeg opp åtte grunner til å tro på Bibelen – og 2. januar (11/1 i papirutgaven) svarer Vidar Sætre at «eg finn store feil i argumentasjonen».

Men det virker som Sætre misforstår, og tenker at jeg påstår at hver enkelt av de åtte grunnene utgjør et fullstendig grunnlag for troen på «at alle dei 66 bibelbøkene er Guds ord».

Saken er tvert imot at vi har flere sammensatte grunner. Litt som flere bevis eller bevismateriale i en rettssak. Til sammen utgjør slike grunner (og la meg tillegge at jeg tror vi har enda flere enn de åtte jeg nevnte, f.eks. oppfylte profetord) en argumentasjonsrekke og et berettiget grunnlag for å fastholde en klassisk kristen tro på Bibelens inspirasjon og troverdighet som Guds ord.

Det at 1) Bibelens skapelsesberetning synes å passe med Big Bang, at vi har 5) arkeologiske bekreftende funn, og at 8) Jesu oppstandelse virker som den beste forklaringen på den tomme graven, gir for eksempel noe støtte til Bibelens troverdighet, inkludert om sentrale anliggender.

Tilsvarende gir 2) Jesu vitnesbyrd om de gammeltestamentlige skriftene og 3) bibeltekstenes interne omtale av hverandre (f.eks. 2 Tim 3,16; 2 Pet 3,15–16), delvis støtte til troen på de 66 bøkene samtidig som de vitner om høyt skriftsyn i bibeltekstene. Grunnene kan videre suppleres av 4) «tradisjonsargumentet», altså en bred og kirkehistorisk konsensus blant kristne over hele verden om NTs 27 tekster og troen på Bibelen som Guds ord.

Kort sagt, vi har ikke bare én grunn til å tro på Bibelen.

Nå mener Sætre at det å henvise til 7) mange menneskers erfaring av at Bibelen fungerer i praksis og faktisk taler sant om virkeligheten, er «subjektiv reklame», og tydeligvis nullstilles av at det er «mange som har negative erfaringer med Bibelen». Men så enkelt er det ikke, for folks positive erfaringer utgjør empirisk (bevis)materiale – og må i så fall (bort)forklares.

Sætres innvender også at «eg ser fleire disharmonier i Bibelen». Men, de påståtte eksemplene han gir (f.eks. hvor Joh 8,39 og Gal 3,7 om «Abrahams barn» settes opp imot hverandre) lar seg lett løse, og er ikke akkurat overbevisende eksempler på uoverkommelige selvmotsigelser.

Nå mener ikke jeg at man skal «glatte over» vanskelige tekster i Bibelen, men etter mitt syn fremstår ofte de eksemplene folk finner på tilsynelatende motsetninger enten trivielle eller bagatellmessige (f.eks. uklarheten om prisen på et jordstykke i 2 Sam 24,24 og 1 Krøn 21,25), uten noen læremessig betydning. Det understøtter grunn 6) om Bibelens overraskende enhet på tross av lang historisk tilblivelse og mange forfattere.

Bakgrunnen for de åtte grunnene var en undervisningskveld i Filadelfiakirken Vestby, hvor de utdypes, og som kan høres på podkast via min blogg (Tro søker forstand). Jeg har også skrevet mer i kapittelet «Bibelens inspirasjon og autoritet» i den nyutgitte boken: «Dette tror vi: Sentrale teologiske og verdimessige spørsmål», som har flere bidragsytere, blant annet fra HLT.