Anstøt og dårskap
Sannheten er at mange innen kristenheten skammer seg over evangeliet, skyr anstøtet og vil ikke være dårer. De søker ikke ære hos Gud, men hos mennesker.
Det brukes mye tid og krefter innen kristenheten for å gjøre kristendommen aktuell og attraktiv. Det gjelder å vise at vi kristne ikke er så utdaterte, verken når det gjelder kultur, moral eller vitenskap.
Men der vi søker forståelse med verden, går Skriften til frontalangrep! Bibelens tale om mennesket kolliderer fullstendig med menneskets selvforståelse. Den sier at mennesket er en synder av natur, fordervet og udugelig til alt virkelig godt, under Guds dom og forbannelse fra fødselen av.
Det naturlige menneske nekter å godta Guds tale om synden, nekter å erkjenne sin ondskap, sin egoisme, egenrådighet og trass mot Gud. Og det vil på ingen måte godta at Gud truer hver den som ikke omvender seg med et evig helvete.
Når mennesket i dag setter så inn på å fornekte Gud som skaper, skyldes ikke det i første rekke fornuftsmessige problemer. Det er et skinnargument. Årsaken er moralsk og åndelig. Mennesket flykter fra tanken på en allmektig Gud som en gang skal holde dom.
Det naturlige menneske vil selv bestemme over sitt liv, og vil ikke stå til regnskap for det. Det hater Gud fordi han er rettferdig, og hater hans bud fordi de anklager og begrenser dets ondskap.
Det hater sannheten fordi den avslører mennesket og uroer det som enda finnes av samvittighet. Det falne mennesket forsøker derfor å holde sannheten så langt borte fra seg som mulig. Og mye av vår kristne virksomhet gir god hjelp til å sove videre –på veien mot avgrunnen!
Det sanne kristne budskapet gjør det mennesket mest av alt søker å unngå: Det vekker mennesket fra søvnen og tvinger det til å se virkeligheten om sin falne og opprørske tilstand. Det konfronterer mennesket med dets synd og forderv, slik Gud ser det.
Og det krever at mennesket oppgir sin selvrådighet og underordner seg Gud gjennom omvendelse og tro på Kristus. Det forkynner dom over enhver annen frelsesvei. For det er ikke frelse i noen annen!
Vi er kalt til å forkynne dette budskapet for verden, så radikalt, så anstøtelig og dåraktig som det er i menneskers øyne. For det er det eneste budskapet mennesket kan bli frelst ved. Vi oppnår ingenting ved å svekke og tilpasse det.
Tvert imot tar vi kraften bort fra det om vi vil gjøre det mer spiselig. Kraften ligger nettopp i det som er anstøtelig for mennesket, nettopp i det som det naturlige menneske anser dåraktig.
Sannheten er at mange innen kristenheten skammer seg over evangeliet, skyr anstøtet og vil ikke være dårer. De søker ikke ære hos Gud, men hos mennesker.