Ansvar «under Gud» eller selvbestemmelse uten Gud?
Min påstand er at kulturkonflikten i USA dypest sett er en konflikt mellom de som vil leve «under Gud» og de som vil leve uten Gud, skriver Jon Kvalbein.
USA er i dag dypt ideologisk splittet. Den moralske krisen gir seg mange utslag. Såkalt «selvbestemt abort» har siden 1973 fratatt 55 millioner amerikanere livet før fødselen.
Mer enn 40 prosent av alle barn fødes utenfor ekteskapet. 17 av USAs 50 stater har nydefinert ekteskapet mellom mann og kvinne til å bli et seksualromantisk fellesskap der kjønn er likegyldig og barn er forhåndsfratatt retten til å vokse opp med sine biologiske foreldre.
Annonse
Kjøp og salg av sæd, egg, surrogatmødre og fertilitetstjenester tilbys over internett og er blitt milliardbusiness. Dette har ikke skjedd uten strid, som stadig er blitt mer intens. Hva er den dypeste årsaken til splittelsen?
En kime til konflikt finnes allerede i den amerikanske uavhengighetserklæringen fra 1776. Her står det blant annet: «Vi holder disse sannhetene for selvinnlysende, at alle mennesker er skapt like, at de er utrustet av sin Skaper med bestemte umistelige rettigheter, og blant disse er liv, frihet og streben etter lykke.»
Setningen røper en kristen naturrettstenkning. Det finnes overordnede sannheter som ikke trenger begrunnelse. Skaperen har utrustet hvert menneske med umistelige rettigheter. «Liv, frihet og streben etter lykke» lyder fint. Men begrepene kan tolkes ulikt. Hvilket liv er beskyttelsesverdig? Hva er frihet? Og hva er et lykkelig liv? Kan disse verdiene løsrives fra en forpliktelse overfor Skaperen?
Mange emigranter til USA tilhørte religiøse minoriteter som ble undertrykt av statskirker i Europa.
Derfor ville den nye statsdannelsen skille stat og religion. Men det innebar ikke at folket skulle sekulariseres. Etter den amerikanske borgerkrigen som ble avsluttet i 1864, holdt president Abraham Lincoln en kort tale som har fått høy status i amerikansk historie.
Han gav uttrykk for håp om at de som gav sitt liv i krigen, ikke skal ha «ofret sitt liv forgjeves, at denne nasjonen under Gud skal få en ny frihetsfødsel, og at folkestyret ved folket og for folket ikke skal forsvinne fra jorden».
Merk uttrykket «under Gud». I 1864 vedtok kongressen for første gang å trykke «In God we trust» på amerikanske mynter. I 1956 ble dette vedtatt som USAs offisielle motto.
Fra 1957 har mottoet også vært trykt på alle amerikanske sedler. Ved innsettelse av ny president avlegges en ed som blir avsluttet med ordene «So help me God». Ved starten av skoledagen reiser alle amerikanske barn seg foran det amerikanske flagget, legger hånden på hjertet og sier i fellesskap: «Jeg sverger lydighet og troskap mot flagget til USA og til republikken som det symboliserer, en nasjon under Gud, udelelig, med frihet og rettferdighet for alle.»
Annonse
Ordene «under Gud» ble føyet til av kongressen i 1954 etter forslag fra president Dwight Eisenhower, som under den kalde krigen ønsket å markere avstand til Sovjets ateistiske kommunisme. Den kristne innflytelsen i USA dreier seg ikke bare om tradisjoner. Kirkesøkningen er stor. Her finnes et mangfold av kirkesamfunn.
Samtidig må det sies at teologien spriker - fra det ytterst liberale til det mest konservative. Og en kulturliberal tenkning har i de siste årtiene fått stadig sterkere innflytelse på det amerikanske folk.
De kulturliberale vil ikke leve «under Gud». De mener at gudstroen binder menneskets naturlige personlighetsutvikling slik at det ikke får tilfredsstilt sine dypeste ønsker og behov.
Bare ved å frigjøre seg fra religiøs tro, normer og tradisjoner kan mennesket bli fritt og selvstendig. Først da kan det realisere seg selv og forme sin egen lykke. Amerikanere har alltid beundret gründere som starter med to tomme hender og bygger opp et stort konsern. Økonomisk suksess er tegn på et vellykket liv.
Fra staten ønsker man minst mulig restriksjoner. Slik fikk initiativ og kreativitet gode kår. Forskning, industri og kunst har hatt frie tøyler - med alle de positive følger dette har fått. Men der jakten etter penger og berømmelse tar overhånd, blir grensene overtrådt. Avstanden mellom fattig og rik er stor.
Her er mye våpenbruk og kriminalitet. Intet land produserer mer pornografi enn USA. Få land tillater en mer liberal praksis når det gjelder abort og bioteknologi.
En tenkning «under Gud» vil vise til at det finnes dyder og normer som er gode for alle. Et lykkelig liv oppnås ved å leve etter Skaperens intensjoner. Det betyr ikke at alle mennesker skal tvinges til å følge Guds bud. Men landets lover må beskytte menneskelivet fra konsepsjonen til den naturlige død.
Ekteskapet må bevares som en institusjon for mann og kvinne. Og barn må så langt som mulig få vokse opp med omsorg av sine biologiske foreldre. Samvittighetsfriheten og religionsfriheten må respekteres.
Annonse
Det finnes verdier som gir et menneskeliv kvalitet. Blant disse er rettferdighet, trofasthet, plikttroskap, redelighet, ærbarhet, respekt for familieliv og for andres liv og helse. Der frihetsbegrepet blir tolket som frihet fra overordnede forpliktelser, blir troen på absolutte sannheter frihetens fiende.
Dersom vi godtar kulturrelativismens frihetsbegrep, blir relativismen den eneste ideologi som ivaretar frihet. Min påstand er at kulturkonflikten i USA dypest sett er en konflikt mellom de som vil leve «under Gud» og de som vil leve uten Gud.
Denne konflikten kjenner ingen landegrenser. Og sett i et bibelsk perspektiv kan den spores tilbake til de første mennesker. Adam og Eva ville ikke leve under den begrensning Gud hadde gitt dem.
Den forbudte frukten var «en lyst for øynene». De ville «bli slik som Gud». Og de åt. Senere bygget menneskene et Babels tårn for å «gjøre seg et navn». Jakten etter selvtilfredsstillelse og berømmelse førte til fall.
Det de trodde skulle frigjøre dem, bandt dem. Det finnes bare ett håp: «Får Kristus frigjøre dere, blir dere virkelig fri.» Med grunnlag i syndenes forlatelse og troen på Kristus er vi kalt til å være hans etterfølgere i tjeneste for våre medmennesker. Det dypeste skillet går mellom de som vil bestemme selv og de som bøyer seg for Gud.
