Antikrist

Jesus talte i sin store endetidstale om «fødselsveene» (Matt 24,8). Vi ser hvordan mye av det som Skriften taler om skal inntreffe i de siste tider, ikke bare skjer, men det skjer på en eskalerende måte. Slik er det med fødselsveer. Intensiteten og hyppigheten tiltar ettersom forløsningen nærmer seg. 

Derfor sier Jesus at vi ikke skal miste motet, men rette oss opp og løfte hodet (Luk 21,28), når fødselsveene blir mer intense. For det er vår forløsning som nærmer seg når åndelig og moralsk forfall og forførelse tiltar, sammen med krig, rykter om krig (trusler om krig, handelskrig), jordskjelv, hunger og pest og så videre. 

En hovedsak i Skriftens tale om endetiden er Antikrist, et menneske som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud (2. Tess 2,4). I den nye pakt er den troende menighet Guds tempel (1. Kor 3,17). Skriften taler altså om en som skal framstå midt i kristenheten, som dens talsmann. Men han skal tale «store og bespottelige ord» (Åp 13,5) og tilta seg en betydning og makt som kun Gud har.