Antisemitten Abbas
Det palestinerne åpenbart ikke trenger nå er menn, langt over pensjonsalderen, som opprettholder gamle fiendebilder og dermed status quo.
Palestinernes leder Mahmuod Abbas har vært møtt med utbredt mistro i Israel helt siden han ble leder i PLO i 2004 da Yassir Arafat døde. Store deler av det israelske samfunnet har vært overbevist om at palestinerne har valgt en leder som i bunn og grunn er en overbevist antisemitt.
Hovedgrunnen er en såkalt doktoravhandling som Abbas skrev ved et universitet i Moskva på begynnelsen av 80-tallet, den gang båndene mellom det palestinske lederskapet og sovjetkommunistene fortsatt var sterke.
Annonse
Den påståtte vitenskaplige avhandlingen signert Abbas er i virkeligheten ikke noe annet enn en konspirasjonsteori forsøksvis forkledd i akademiske ord og vendinger.
Skriveriene til Abbas hadde tittelen «Den andre siden: Den hemmelige forbindelsen mellom nazisme og sionisme» og der anklaget han sionistbevegelsen for å ha samarbeidet med nazistene før og under andre verdenskrig. Han trakk også omfanget av Holocaust i tvil.
Mye har skjedd siden 80-tallet. Mange har blitt både klokere og mer moderate. Kanskje har også Mahmoud Abbas, som nå har rukket å bli hele 82 år gammel, kommet på bedre tanker? Det finnes de som har trodd og håpet det. Men disse fikk seg en ubehagelig realitetsorientering da Abbas holdt tale for det palestinske nasjonalrådet i forrige uke. De var samlet i Ramallah for å gjenvelge Abbas som leder i PLO for enda en ny periode.
Abbas drøftet i talen sin spørsmålet om hvorfor jødene har blitt forfulgt opp gjennom århundrene. PLO-lederens konklusjon er at forfølgelsen av dem i Europa ikke var religiøst betinget, men ble forårsaket av jødenes sosiale funksjon i samfunnet – først og fremst utlånsvirksomheten deres.
Palestinernes leder gjør seg med andre ord til talsmann for en klassisk antisemittisk forestilling: Det er jødenes egen skyld at de har blitt forfulgt. Holocaust er egentlig deres eget ansvar. De er jo så gjerrige og pengekjære. Jødene tenker bare på seg selv og hvordan de kan suge ut mest mulig penger av andre gjennom ågerrenter og økonomisk utbytting.
Denne typen karikerte fremstilinger av jøder har i generasjoner blitt brukt for å rettferdiggjøre overgrep, pogromer og utryddelse. Og med sin tale trer Abbas inn i det lite ærerike persongalleriet som opp gjennom historien har benyttet antisemittisme som politisk våpen.
Mahmoud Abbas har i ettertid beklaget, men for oss virker det som det egentlig er PR-katastrofen som talen har skapt, og ikke dens innhold, som han er lei seg for.
Etter vår mening burde Abbas ikke ha søkt om gjenvalg, men heller om plass på et aldershjem. Akkurat for øyeblikket er han den internasjonale lederen som minner mest på Zimbabwes nå avgåtte leder Robert Mugabe som klynget seg til makten til han var over 90 år.
Annonse
Det palestinerne åpenbart ikke trenger nå er menn, langt over pensjonsalderen som opprettholder gamle fiendebilder og dermed status quo. Dessverre er Mahmoud Abbas enda et eksempel på det som er det palestinske folkets store tragedie: Inkompetente ledere som fremmer hat og vold fremfor realistiske fredsforsøk.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
