Antisemittismens 3D

Storbyene i den vestlige verden fylles stadig av folkerike demonstrasjoner mot Israel. Det palestinske flagg løftes høyt, plakater skriker «Fra elven til havet» og bæres med frekkhetens frimodighet, mens signalord som okkupasjon, rasisme, apartheid, folkemord og brudd på folkeretten slenges ut rundhåndet og ureflektert med Israel som skyldig.

Israel må forsvare seg selv

Disse gigantmarkeringene er det synligste beviset på at Sionismen er nødvendig – jødene må ha egen stat og full rett til å forsvare seg. Når hundretusener brøler taktfast om eliminering av jødenes rett til suverenitet innen egne grenser, forteller nettopp det om nødvendigheten av dette landet. Israel kan ikke stole på at verdenssamfunnet vil søke deres beste og forsvare dem. De må gjøre det selv.

FN, som skulle være den stabiliserende internasjonale instans, har sviktet sin rolle og sitt ansvar katastrofalt. Kanskje er det tid for et nytt kamprop: «Defund the UN!» Den seksualiserte volden mot kvinner 7. oktober burde vekket avsky og himmelropende reaksjoner fra kvinneforkjempere og menneskerettighetsorganisasjoner verden over, men det forblir tyst. Fordi bestialiteten var rettet mot jødiske kvinner.

En avslørende test

Israel må tåle, og tåler, å få kritikk for det som er kritikkverdig, men antisemittisme er et dyr av en annen og langt farligere farge. Det er et eldgammelt virus som stadig muterer og tilpasser seg nye ideologier i samfunnet. Det som før var rettet mot individ, er nå rettet mot et kollektiv, Israel. Natan Sharansky har utformet 3D-testen for å avsløre antisemittismen i samtiden.

Delegitimering

Ved å trekke i tvil Israels rett til å eksistere, undergraver en statens rett til suverenitet innen egne grenser og forsøker å knuse dens legitimitet gjennom forestillinger som at «Sionisme er rasisme», «Israel er en apartheidstat», «Israel er en okkupasjonsmakt» eller «Israel er hvit kolonialisme». Fordi diskriminering mot en gitt gruppe ut fra etniske, religiøse, rasebaserte eller nasjonale kriterier må forstås som rasisme, må delegitimering av det jødiske folks rett til eget land og suverenitet forstås som antisemittisme.

Demonisering

Når den aktuelle gruppen forstås som onde, har vi en demonisering. Ved å gjøre den aktuelle gruppen urettferdig ansvarlig for andres handlinger, har vi det samme. Ett eksempel er da FNs generalsekretær ansvarliggjorde Israel for angrepet 7. oktober gjennom forestillingen om «kontekst». Det er demonisering når det blir påstått at IDF har terrorisert Gaza og Vestbredden gjennom tilfeldig bombing, lemlesting og voldtekter gjennom hele sin historie. Det er demonisering når Israel blir kalt en nazi-stat eller jødene blir betraktet som maktsyke bakmenn i global politikk, vitenskap, kultur og økonomi. Demonisering av Israel er antisemittisme.

Doble standarder

Ved å bruke forskjellig målestokk for å bedømme tilsvarende situasjoner, anvender en doble standarder. Når FN har vedtatt 140 menneskerettsresolusjoner mot Israel siden 2015, og har vedtatt 68 mot alle andre land til sammen, har vi en grell dobbel standard. Når Israel følger folkeretten strengt i sin forsvarskrig, og blir kalt en terrorstat, uttrykker det en dobbel standard. Når en aksepterer ethvert annet lands rett til forsvar av egen suverenitet, men anklager Israel for folkemord når de gjør det samme, er det en dobbel standard. Bruk av doble standarder overfor Israel er antisemittisme.

En offentlig diskurs som forstår antisemittisme kun som handlinger mot individet, tar ikke inn over seg virusets muteringsevne, folkehavets aggresjon eller objektets utsatthet. Å forakte Israels rett til likeverdighet blant verdens nasjoner, er derfor antisemittisme.