Leder

RAMMES: Pinsebevegelsen, her representert ved daglig leder Ingunn Ulfsten og Lederrådets øverste leder, Øystein Gjerme, ligger an til å bli den kristne sammenhengen som rammes hardest av en ny lov om trossamfunn.

Ap fortsetter å plage norske trossamfunn

Et av de aller mest usympatiske trekkene ved Arbeiderpartiet er deres stadige hang til å gjøre livet surt for norske trossamfunn.

Publisert Sist oppdatert

Det virker som Arbeiderpartiet betrakter den religiøse sektoren som en hvilken som helst arena som de kan benytte seg av for å oppnå sine samfunnsmål. Den norske kirke har de i flere år prøvd å gjøre til en filial av det norske sosialdemokratiet.

Enkelte vil vel si at de langt på vei har lyktes med det.

De andre trossamfunnene har de samtidig forsøkt å styre så hardt de kan.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det skulle være tvingende nødvendig med en ny trossamfunnslov nå, siden det jo bare to år siden den forrige loven trådte i kraft etter et omfattende behandling i Stortinget.

Men det er likevel det barne- og familieminister Kjersti Toppe nå er i gang med.

Sannsynligvis ligger det an til at regjeringspartnerne Arbeiderpartiet og Senterpartiet tar opp igjen sine gamle forslag om å høyne minstekravet til antall medlemmer som et trossamfunn må ha for å bli godkjent med rett til statstilskudd.

Nå ligger dette tallet på 50, men Senterpartiet har tidligere foreslått å doble antallet. Arbeiderpartiet har foreslått et minsteantall på hele 500.

Slike endringer vil føre til store problemer for en rekke trossamfunn. I 2022 var det 165 trossamfunn som hadde færre enn 100 medlemmer og 493 trossamfunn med mindre enn 500.

En nyordning ville rammet Norges største frikirkelige sammenheng, Pinsebevegelsen, spesielt hardt. Der er de enkelte menighetene registrert som selvstendige trossamfunn, et prinsipp som de begrunner i sin teologiske forståelse av lokalmenighetenes selvstendighet og selvbestemmelse.

Pinsebevegelsens leder Øystein Gjerme sier til Dagen at en lovendring på dette området vil kreve omfattende strukturelle endringer når det gjelder måten bevegelsen er organisert på nasjonalt.

Slike krav vil altså i praksis føre til en myndighetsinnblanding i det som dypest sett er teologiske anliggender.

Det samme kan sies om de to partienes krav om minst 40 prosents representasjon av begge kjønn i ulike råd og styrer i tros- og livssynssamfunnene. Dette pålegget har Senterpartiet og Arbeiderpartiet til og med skrevet inn i sitt samarbeidsdokument, Hurdalsplattformen.

Der har de også anført at de vil «gjennomgå kriteriene for støtte til tros- og livssynssamfunn». En slik ny gjennomgang kommer altså i tillegg til formuleringen i den bare to år gamle loven der det nå slås fast at tros- eller livssynssamfunn kan nektes statsstøtte dersom de «bryter lovbestemte diskrimineringsforbud».

Men det er altså ikke nok for regjeringen. Nå ligger det altså an til en ny omdreining på Aps kontrollskrue.

Nye krav vil i praksis føre til en myndighetsinnblanding i det som dypest sett er teologiske anliggender.

Powered by Labrador CMS