Åpent brev om kirkeasyl

Gode Kristel Lee Høgslett, fungerende juridisk leder i Politiets utlendingsenhet (PU). Jeg har hørt deg si i NRK (Politisk kvarter på tirsdag 27.2.18) og nå gjenta i avisa Vårt Land (1.3) at dere har gjort en grundig vurdering og kommet fram til at lokalet til Nytt Liv Sunnhordland "er å anse mest som en bolig eller leilighet".

Og tilsvarende: "dette bygget er benyttet til boligformål". Dette belegger du med at "vi vet at familien (den aktuelle konvertittfamilien, min anm) har bodd der i lang tid, og at det er ikke tvil om at bygget har blitt brukt til boligformål for denne konkrete familien".

Hva er du sier? I den grad det er noe som skal kunne kalles et kirkeasyl, så må det jo være at noen har funnet et fristed, et "asyl" i en kirke, altså faktisk bor i kirken. Ja, ikke våger å bevege seg utenfor kirken av frykt for å kunne bli pågrepet.

Hvordan er det mulig å bruke dette faktum at kirkeasylanter bor i kirken, til å oppheve den respekt for kirkerommet som justisdepartementets retningslinjer fra 1999 forutsetter?

Noen bedehus/enklere kirkehus kan ha en enkel hybel i kirkehuset. F.eks. med dusj. Mang en predikant og omflakkende forkynnere har bodd i slike enkle kirkehybler. Men oftest blir menigheten tvunget til å bruke deler av selve kirkerommet/-salen.

Kanskje har noen forsøkt å gjøre det hele mest mulig komfortabelt? Ryddet vekk stoler som brukes under gudstjenester og møter for å gi plass til madrasser og mer bekvemme sittestoler. Kanskje til og med flytter inn en TV i en krok.

Hvor mange av oss har ikke vært med på slike tilpasninger/ryddesjauer i bedehus og enklere kirkelokaler - for eksempel for å få plass til et langbord, eller småbord i forbindelse med en fest eller alternative møteopplegg.

Det kunne ha vært svært interessant å få nærmere kjennskap til "den grundige og brede vurderingen" PU har gjort i forkant av aksjonen, slik du ordlegger deg i Vårt Land. Mitt inntrykk er at PU følger en logikk som ikke svarer til faktisk kunnskap og erfaring med hvordan bedehusrom og enklere kirkerom kan brukes.

En skal ikke ha vært med mye i kirkelig arbeid for å ha erfart slike tilpasninger. PUs vurdering synes å mangle slik elementær kunnskap.

Og igjen: Hvordan forestiller PU seg at kirkeasylanter skal kunne leve mens de faktisk er i kirkeasyl? Har de noe annet sted å bo enn i kirken? Dersom den lokale menighet ønsker det, finner en praktiske løsninger, om det så skulle trekke ut i tid.

PU kunne lettvint ha sikret seg mer kunnskap ved å kontakte biskopen i angjeldende bispedømme, eller i dette tilfelle ledelsen i Norges kristne råd. Det kan virke som om "grundig og bred vurdering" ikke innbefatter kontakt med slike "nærmiljøer". Og dermed kan en altså gjøre unødvendige feilvurderinger.

KIRKEASYL: Politet har tidligere ved flere anledninger gått inn i bedhus og kirker for å hente ut personer omtalt som...Posted by Dagen on 28. februar 2018

KIRKEASYL: – De bodde i kirkesalen. Den eneste tilpasningen vi gjorde var å sette noen løse, lave kontorskillevegger i...Posted by Dagen on 28. februar 2018

KIRKEASYL-SAKEN: – I det lengste hadde jeg håpet at landets justisminister kom på banen. Hun var jo lenge mange kristnes...Posted by Dagen on 28. februar 2018