Debatt
Åpent brev til ambassadøren fra Israel, som forlater sin post
Kjære ambassadør Avi Nir Feldklein.
Du vet at mange i Norge har hjertet sitt i Israel. Jeg har i tillegg hele kroppen der. Denne høsten reiser jeg fem uker på kryss og tvers, til venner både på Vestbredden og i Israel. Nå er jeg i Ashdod. Jeg kom fra Hebron mandag, der Abraham, stamfar for jøder og arabere er begravet. På hver side av graven har de to folkene bygd sin synagoge og moské. Jeg har besøkt begge.
Annonse
Mange tror jeg er jøde, fordi de mener jeg kan ligne en. Enda mer spør de, når de hører at jeg kan deres historie på rams og kan sitere fra Toraen. Noen lurer på dette, fordi jeg har besøkt flere plasser i Det hellige land enn dem selv.
Det var et forferdelig tap for Israel det som skjedde den 07.10.23 og som fortsatt pågår. Jeg har møtt flere hundre soldater, ortodokse jøder, innfødte og innvandrere fra mange europeiske land. Det er alle fantastiske enkeltpersoner og jeg tenker på alle de flotte menneskene som vi har mistet.
De enda flere tusen sivile som har mistet livet i Gaza og i sør-Libanon gir ingen trøst til skjebnen til våre jødiske venner. Du kan ikke slukke din egen sorg ved å påføre andre mer lidelse enn det du selv har opplevd.
Jøden Jesus Kristus sa at du skal vende det andre kinnet til, om noen vil deg ille. Det nytter ikke å drepe vondskap med mer hat. Godhet er den rette resepten. Her kan ambassadøren la sitt eget land få del i lærdommen som ligger i hvordan Norge møtte hatet og terroren som én person utførte 22.07.11. Snakk med Jens Stoltenberg. Han var da statsminister i vårt land.
Inviter ham gjerne til Jerusalem. Kjell Magne Bondevik besøkte samme by mens han var statsminister og plantet et oliventre i fredslunden i Mount Herzl.
Ambassadøren er kjent med at vårt land ble okkupert av Tyskland fra 1940–45. Min bestemor mistet sin eneste sønn. Onkel Arne fikk jeg aldri møte, han fikk en våt grav i Nordsjøen. Likevel dyrket ikke min bestemor hatet. Jeg har en venn som er tysker, min nabo. Skjønner du? Det er mulig å komme ut av hatet og gjengjeldelsens destruktive sirkel.
Da Berlin var ødelagt av bomber i 1945, inviterte Norge fram til 1953 ti tusen tyske barn til vårt land for å oppleve bedre tider. Vi lot barn av fienden, som hadde voldtatt vårt land i fem år, få tilbud om å få pause fra det krigshelvetet som var enda verre enn vårt.
Kjære ambassadør, dette kalles forsoning. Jeg råder deg å komme til det kapittelet i ditt lands forhold til palestinerne. Jeg har fortalt flere ortodokse jøder om skriftstedet i 5. Mosebok, der det står «dere skal behandle det lille folket på en god måte, husk at dere var selv et lite folk i Egypt». Kua glemmer ofte at den har vært kalv.
Annonse
De skriftlærde blir ettertenksomme i møtet med Guds ord. Det burde flere i Israel bli. Vennskapet eksisterer enda mellom tyske barn og de nordmenn som strakte ut en hånd til dem. Forsoning er en sterkere kraft enn hat og langt å foretrekke. Fordi den er guddommelig.
Å ha alt fokus på hvor forferdelige andre er, gir intet godt framtidsperspektiv. Vi må slippe fokus på Menachem Begin som terrorist og leder av Irgun. La oss heller applaudere ham for at han fikk Nobels fredspris, sammen med Anwar Sadat. Det er mer fruktbart og rettferdig.
Du kan ikke bygge en framtid på å dyrke synspunkt om hvor forferdelige andre er. Alle er avhengige av gode relasjoner til sine naboer, for selv å få et godt liv. En nasjon bør basere seg på å ta selvkritikk og forbedre sin politikk, framfor å fordømme andre.
La visdommen til Kong David gjennomsyre offentlig forvaltning. «Vær listige som slanger og troskyldige som duer.» Heller enn å la palestinske barn lide, burde Israel donere penger til sykehus og hjelpetiltak. Det ville verdenssamfunnet applaudert og Israel ville fått flere venner. Dere har nok fiender fra før.
Salomos Ordspråk sier at menneskets vrede ikke behager Gud. Statsminister Netanyahu og hærsjef Halevi kriger mot Jahve selv, når de opptrer som illsinte og hatefulle personer. «Hevnen tilhører meg», er den klare befalingen fra øverste hold.
En klok strategi ville være å tilby og overlate til FN med å rydde opp i Hamas sine rekker. Israel kunne heller omgjort sine våpen til jordbruksredskap, slik profetene Jesaja og Mika har varslet vil skje.
Har det streifet ambassadøren at det er mulig å bytte et stykke jord og få fred tilbake?Det skjedde da Israel ga Sinai i retur til Egypt.
Klarer ambassadør Feldklein å overføre den samme strategien til dagens situasjon mellom palestinere og israelere? Det skulle være enda større grunn til å få dette til, dere er jo i slekt. Blodsbrødre til og med.
Annonse
Den kvinnelige guiden fra New York som viste meg rundt i Knesset 26. september i år, fikk en utfordring gjennom mitt spørsmål, som var slik: «Kan ikke det faktum at Abraham er stamfar for begge folk, blitt et grunnlag for fredelig sameksistens?» De fleste familier vil jo gjerne leve i intern fred.
«Yes, we are cousins», var svaret hennes.
Lær av Sør-Afrika. Opprett en sannhetskommisjon. Legg fortiden bak dere, lag konstruktive planer for framtiden.
Å akseptere den andres rett til å eksistere og å respektere hverandre, vil være det beste sikkerhetstiltaket i Israels historie.
Jeg har selv observert at det er rikelig med plass til begge folk, da jeg for 1,5 år siden reiste i seks uker, fra sør til nord, og besøkte en rekke plasser på Vestbredden og i Israel.
Lær av de unge jøder og palestinere som sitter ved de samme kafébord i Jerusalem. Noen har venner fra det andre folket, slik advokaten Yasmin som arbeider i Ramallah har jødiske venner.
La det være et forbilde, som bør kopieres.
Å så mistro er det motsatte av å høste fred.
