Åpent brev til justisministeren og UNE
I forrige uke skjedde det han var redd for. Etter fem år som asylsøker hadde turen kommet til «Muhammed». Politiet banket på døren; «Vi er her for å hente deg».
Av hensyn til hans sikkerhet i Afghanistan beskytter jeg hans opprinnelige navn. Jeg engasjerer meg i hans sak. Som hans venn må jeg si fra.
Muhammed kom til Norge for fem år siden, som muslim. Han søkte om asyl og fikk avslag. Så fikk han avslag nummer to og tre.
Annonse
Muhammed hørte om Jesus allerede da han bodde i Afghanistan, men det var ikke noe de skulle snakke om der. Kristen ble han etter han kom til Norge. I 2013 ble han døpt. Det er en ærlig tilfeldighet at konverteringen skjedde mellom de avslåtte søknadene.
Engasjementet i menigheten der flere av oss har hatt daglig kontakt med ham har vært stort. Mange har skrevet brev til UNE. Alle innspill er blitt forkastet, for UNE mener de har best kompetanse til å avgjøre folks tro.
Spørsmål som hvor i Bibelen man finner de ti bud, hva treenigheten er og hvorfor vi feirer pinse kan være vanskelig nok å svare på for mange, også mer kirkevante. Likevel krever UNE at konvertittene må kunne svare. At konvertittene bør kunne lese og forstå Bibelen. Uten videre trosopplæring.
Denne mannen som nå er sendt tilbake til en av verdens farligste hovedsteder, har aldri lært seg å lese. Han er analfabet, i tillegg muligens dyslektiker. Hans opplevelse av kristendommen kommer innenfra, det er en ekte, indre overbevisning. Han har ført flere afghanske flyktninger til tro på Jesus.
Afghanistan er et sterkt muslimsk land som ligger høyt oppe på World Watch List sin oversikt over de landene i verden der kristne opplever mest forfølgelse. Konsekvensen av å forlate islam kommer tydelig fram ved parlamentsmedlem Nazir Ahmad Hanafis appell om å henrette slike mennesker.
Åpne Dører opplyser at kristendommen i Afghanistan blir sett på som en vestlig religion, og er derfor fiendtlig og en trussel for landet og islam som religion. Forfølgelse, tortur og drap er eneste løsning for å utrydde vestens religion. Kristne som tror på Jesus Kristus i dette landet gjør det med livet som innsats. Muslimske imamer tar oftest initiativet. Æresdrap gjort av familie med ultimatum; drep, eller så dreper vi. Det første er det vanlige.
Vi er mange som er veldig bekymret for hvordan det skal gå med Muhammed nå. Han som søkte beskyttelse i Norge, frykter for sitt liv. Samtidig gir Norges håndtering av menneskerettighetene oss stor uro. Flere konvertitter er blitt sendt tilbake til land der trosfriheten har dårlige kår, noe som ble omtalt i avisen Dagen 2. oktober.
Den norske stat har i flere år begått brudd på menneskerettighetene og overser FNs menneskerettighetserklæring om sivile og politiske rettigheter. I artikkel 18 heter det at «enhver skal ha rett til religionsfrihet» og videre: «frihet til å bekjenne seg til en religion etter eget valg». Det er ikke tilfelle i Afghanistan. Muhammed har valgt. Han velger kristendommen.
Annonse
Muhammed har ventet i flere måneder på at saken hans skal komme opp for tingretten. Han har fått advokat og det er samlet inn penger til rettsaken. At lang saksbehandling skal gå utover han, er uforståelig. Så er de raske med å sende folk ut av landet. UNE og regjeringen har blod på hendene om det skjer noe med konvertittene.
Enhver kan forsøke å kjenne på frykten for å bli forfulgt for sin tro. Slik jøder, tatere, homofile og nå konvertitter er blitt utsatt for.
I enkelte afghanske miljøer i Norge har det gått rykter om Muhammed, at han er en konvertitt, og skal drepes. Hittil har han «bare» blitt spyttet på. Når han får slik mottakelse her, burde det være tydelig at denne mannen har en ekte, indre kristen overbevisning, og farene som venter i Afghanistan er mye større enn alle rykter, snakk og spytt, i «verdens mest demokratiske land».
