Apostlenes ord om skapelsen
Mine innlegg om skapelsesberetningen i høst har handlet om viktigheten av at bibeltro kristne kan stå sammen selv om vi kan tenke noe ulikt om jordens alder.
I to artikler i høst har jeg skrevet i Dagen (24/9 og 14/10) om skapelsesberetningen. Jeg har understreket viktigheten av å fastholde at Gud er «himmelens og jordens skaper».
Derfor avviser jeg alle de som bruker Big Bang eller evolusjonslæren som et alternativ til kristen skapertro. I tillegg har jeg påpekt at det slett ikke er sikkert at de seks skapelsesdagene skal forstås som 24 timer lange.
I et innlegg i Dagen 26/10 skriver Per Bergene Holm at det «vil glede meg stort om Ottosen bekrefter at han vil lese 1. Mos 1 slik Jesus og apostlene gjør». Jeg innrømmer at jeg opplever spørsmålet som helt unødvendig, men jeg bekrefter det gjerne. Tanken om at jeg skal korrigere Jesus eller apostlene er meg fremmed. Derimot kan jeg være åpen for å lese 1. Mosebok 1 noe annerledes enn Per Bergene Holm gjør.
Så langt jeg kan forstå har verken Jesus eller apostlene slått fast at de seks skapelsesdagene er å forstå som 24 timer lange. I sitt siste innlegg viser Bergene Holm til 2. Peter 3,3ff (som omhandler syndefloden) og Rom 5,12 (som omhandler syndefallet).
Men ingen av disse tekstene sier noe som helst om lengden på skapelsesdagene eller om alderen på jordkloden vår.
Per Bergene Holm påstår at jeg vegrer meg «mot å lese skapelsesberetningene som en historisk beretning». Det er feil. Jeg tror absolutt at fortellingen er historisk. Den forteller at Gud en gang skapte himmel og jord. Mer historisk blir det ikke.
Jeg setter selvsagt ikke spørsmålstegn ved fortellingens historiske budskap ved å påpeke at selve skapelsesdagene ikke nødvendigvis var 24 timer lange. For meg handler dette om viktigheten av å ikke lese noe inn i en tekst som ikke tydelig står der.
Skapelsesberetningen er først og fremst en teologisk tekst. Derfor bør vi ikke lese den som vi leser vitenskapelige tekster. Som nevnt i forrige innlegg mente Luther at solen går rundt jorden. Det får Bergene Holm til å skrive at «Luther og andre strevde med» at Bibelen bare beskriver virkeligheten slik den ser ut (nemlig at solen går rundt jorden). Det stemmer nok.
I tillegg tror jeg at Luther overtolket en tekst i Josvas bok om at solen sto stille. På den bakgrunn tror jeg muligheten finnes for at Bergene Holm – og andre – står i fare for å overtolke uttrykket «dag» i skapelsesberetningen.
Jeg har tidligere skrevet en lengre kronikk i Dagen (17/8 2017) om de bibelske argumentene som finnes for at jordkloden kan være langt eldre enn 6000 år. Den ligger på nett og kan fortsatt leses. Så ser jeg ikke noen grunn for at jeg skal bruke tid og krefter i denne sammenheng på å redegjøre for mitt syn på boken Den store fortellingen som Bergene Holm ber meg om.
Mine innlegg om skapelsesberetningen i høst har handlet om viktigheten av at bibeltro kristne kan stå sammen selv om vi kan tenke noe ulikt om jordens alder. Andre spørsmål får vi diskutere en annen gang.
Ellers vil jeg påpeke overfor Axel Saxe (28/10) at jeg ikke har hevdet at Chicago Statement on Biblical Inerrancy uttaler seg eksplisitt om jordens alder. Derimot skrev jeg i Dagen 24/9 at erklæringen «åpner for» ulike syn på dette spørsmålet.
Min begrunnelse er det velkjente faktum at de aller fleste som undertegnet erklæringen trodde på en gammel jord. Og det til tross for, som Saxe også påpeker, at erklæringen svært offensivt fremholder at Bibelen er uten en eneste feil.