Arabisk apartheid

Ofte, altfor ofte, får vi høre beskyldninger om at Israel er en apartheid-stat. Påstanden er helt uberettiget selvfølgelig, men brukes likevel som skjellsord eller mantra av de som vil uttrykke sin uvilje eller sitt hat mot den jødiske staten.

Israel har ingenting med apartheid å gjøre. Landet er tvert imot et eksempel på at det er mulig - også i Midtøsten - å bygge opp en nasjon basert på prinsippene om demokrati, rettsstat, religionsfrihet og likebehandling av mennesker uavhengig av kjønn og etnisk opphav.

Blant mye annet avslører slike beskyldninger også en total mangel av forståelse for hva apartheid er. De som kaster ut slike påstander har tydeligvis ikke den kunnskapen Derfor en kort forklaring: Apartheid er betegnelsen på et sinnrikt system for å skille raser og menneskegrupper fra hverandre. Ordet kommer fra språket afrikaans, som de hvite kolonistene i Sør-Afrika opprinnelig snakket.

Og det var nettopp Sør-Afrika som lenge hadde den tvilsomme æren av å være verdens fremste apartheid-stat. Men frem til utpå 60-tallet fant man også elementer av apartheid-tankegangen i sørstatene i USA.

I likhet med i Sør-Afrika hadde man også der rasebaserte bestemmelser om hvilke benker, badestrender eller transportmidler man hadde eller ikke hadde adgang til å bruke.

Selv om Israel ikke er en apartheid-stat, så finnes det så absolutt slike i Midtøsten. I forrige uke fikk vi et nytt innblikk i akkurat det. En domstol i Frankfurt behandlet en erstatningssak som en israelsk student i Tyskland hadde fremmet mot det nasjonale flyselskapet i gulfstaten Kuwait, Kuwait Airways.

Studenten hadde kjøpt billett fra Frankfurt til Bangkok, men Kuwait Airways hadde kansellert den. Flyselskapet viste til at de etter kuwaitisk lov kan risikere fengsel eller bøter dersom de lar israelske passasjerer komme ombord i et av sine fly.

Ifølge gulfstatens lovverk er enhver kontraktsinngåelse med israelere straffbare. Utrolig nok tapte studenten saken. Retten i Frankfurt kom frem til at flyselskapet hadde adgang til å avvise ham fordi kuwaitisk lov er som den er.

Kuwait er ikke alene om å bruke slike apartheid-prinsipper mot israelske statsborgere. I alt 16 arabiske og muslimske land har lignende lovverk som nekter israelere adgang til deres territorium.

Halvparten av dem kan også nekte innreise for personer som har israelske stempel i passene sine. Et besøk hos «den lille Satan», Israel, kan være nok til å avvise vedkommende ved grensen.

Dette dreier seg formelt om apartheid på nasjonalt grunnlag, selv om hoveddelen av de som rammes er jøder. I andre tilfeller er det enda mindre tvil om at det er apartheid på religiøst grunnlag det handler om.

Det gjelder for eksempel det forbudet Saudi-Arabia har innført mot at andre enn muslimer får adgang til Mekka. Den byen er så hellig at vi «urene» kristne og jøder ikke får slippe inn i den i det hele tatt. Det er ikke hudfargen vår som gjør at vi nektes adgang, det er troen vår.

Apartheid er det uansett.