Kronikk
1945: KrF hadde to representanter på Stortinget ved freden i 1945. Da Einar Gerhardsen (bildet) dannet sin samlingsregjering rett etter frigjøringen, holdt han KrF utenfor, men tok inn Kommunistpartiet, som ikke hadde stortingsplasser i det hele tatt.
AP / NTB
Arbeiderpartiets kamp mot pietistene
O. Hallesbys «helvetespreken» i 1953 er en utømmelig kilde for dem som vil gremmes over kristne som holder fast Bibelens lære om «livets to utganger». I Inge Eidsvågs artikkel «Da helvete brøt løs» (Vårt Land 03.07) møter vi denne gremmelsen.
Men han har et videre perspektiv. Han redegjør for den teologiske konflikten mellom professor Hallesby og biskop Kristian Schjelderup. I tillegg går han inn på den statskirkelige vurdering av biskopens læreforpliktelse. Men Eidsvåg mangler det religionspolitiske perspektiv på Hallesbys tale.
De viktigste religionspolitiske reaksjoner på Hallesbys prekenen kom fra Dagbladet og Arbeiderbladet. På det hold hadde man aversjon mot kristendommen som sådan og særlig den kristne lære om dom og fortapelse. Når denne læren ble spredt over NRK, virket det ytterst provoserende. Man mente at NRK burde ha avbrutt overføringen av Hallesbys preken. Et slikt budskap burde ikke ha fått noen offentlig eksponering. Retten til ytringsfrihet (Grl § 100) ble totalt glemt.
