Året har startet vanskelig for Israel, men vi må ikke svartmale

Dette året har startet svært dramatisk og trist for Israel. Den siste fredagen i januar ble sju personer drept i et angrep i en synagoge i Øst-Jerusalem. Påfølgende dag ble ytterligere to personer skadet i et nytt angrep med skytevåpen. Politiet og sikkerhetsstyrker i Israel har respondert kraftig. Ni personer ble drept da styrker gikk inn i Jenin på Vestbredden.

Selve dynamikken og en del av responsen avslører hvor vanskelig konflikten er. Den ansvarlige for skytingen som skadet to personer lørdagen etter massakren i synagogen, var bare 13 år gammel. Det sier mye om både graden av radikalisering, og kynisk bruk av barn i konflikt.

Bosetninger til besvær

Responsen fra land utenfor Israel kan man være kritisk til. Det er utvilsomt dramatisk med operasjonen i Jenin. Ingen ønsker seg en situasjon der sikkerhetsstyrker ser seg nødt til å aksjonere mot mindreårige. Det er likevel en forskjell i hva som er motivasjonen bak hendelsene.

Den britiske redaktøren og kommentatoren Brendan O’Neill hadde en svært treffende omtale av reaksjonene i National Post. Han viser til hvordan fremtredende politikere i vestlige land har benyttet hendelsene til å komme med ensidig kritikk av Israel. Rashida Tlaib fra den amerikanske kongressen skrev blant annet at Israel er et «apartheidregime som dreper palestinske barn og deres familier». Hun nevnte ikke det målrettede angrepet på synagogen et par dager før, som nettopp rammet ubevæpnede sivile.

Sannheten, som O’Neill minner om, er at hensynsløse angrepet på sivile, var det de som angrep synagogen som sto bak.

Vi kan vente mer slikt fremover, er jeg redd. Netanyahus regjering er mer såkalt høyredreid enn tidligere regjeringer i landet, og har ført en tøff tone i konflikten. Den har også antatt en mildere tone mot israelske bosetninger på Vestbredden. Slikt bidrar til å øke kritikken av Israel utenfra.

Den amerikanske utenriksministeren Antony Blinken var forrige uke på reise i Midtøsten og besøkte Israel. USA er Israels nærmeste internasjonale støttespiller, men det var mulig å høre mellom linjene at Blinken rettet en viss kritikk mot sin allierte. Han presiserte behovet for å skape ro, men gjentok også målet om en tostatsløsning og at tiltak for å undergrave denne prosessen vil sette Israel i et dårlig lys internasjonalt.

Statsminister Netanyahu, på sin side, viste til sitt ønske om en «håndterbar løsning», ikke den mer ambisiøse tostatsløsningen. Det illustrerer også den fallende troen både israelere og palestinere har på at en slik permanent ordning er innen rekkevidde, noe nye galluptall viser.

Et comeback til noe nytt

Dette er imidlertid ikke det eneste som skjer i regionen. Tyrkia er på vei inn i valgkamp, og Erdogan selv kan miste makten. Tyrkia har, under ham, blitt en svært aktiv sikkerhetspolitisk aktør i regionen, noe som har kostet landet en god del omdømme. Israel trekkes alltid inn, direkte eller indirekte, når konflikt oppstår i Midtøsten.

Mer hjemlig, har den svenske regjeringen besluttet å trekke ned sitt bistandsbidrag til de palestinske selvstyremyndighetene med inntil 60 prosent. Dette linjeskiftet er delvis motivert av den borgerlige regjeringens behov for å kutte i slik kjernestøtte, men også et ønske om å forbedre Sveriges forhold til Israel.

I 2023 vil krigen i Ukraina oppta en stor del av den internasjonale oppmerksomheten, av helt naturlige grunner. Samtidig ser vi hvor spent Midtøsten-konflikten fortsatt er, og hvor raskt Israel nok en gang kan havne i begivenhetenes sentrum. La oss håpe at den politiske kursen Netanyahu staker ut med sin nye regjering bidrar til fred, og inspirerer Israels venner til å fortsette å styrke forholdet til landet.