Argumentene for Jesu oppstandelse

I påsken feirer den kristne kirke at Jesus seiret over døden. I forbindelse med årets påskehøytid har vi fått en ny runde i debatten om hvorvidt det går an å bevise at Jesus stod opp fra de døde.

Utgangspunktet for debatten var Tro & Mediers serie «Oppstandelsen» med presten Thor Haavik som programleder. Haavik skrev i sin tid masteroppgave om nettopp argumenter for Jesu oppstandelse, og oppgaven danner et faglig grunnlag for serien.

Det er vel verdt å se serien, og å ta på alvor de mange argumentene som underbygger troen på oppstandelsen - selv om den er vanskelig å forklare ut fra kjente naturlover.

Men det lar seg ikke gjøre å bevise vitenskapelig at Jesus stod opp fra de døde. Det var heller ikke Tro & Mediers eller Haaviks ambisjon med serien å gi inntrykk av at dette er mulig.

Likevel er det forskjell på at noe kan sannsynliggjøres og at det henger i luften. Denne skjelningen er sentral i kristen forkynnelse, og den er sentral i den aktuelle serien.

Her er vi ved et spørsmål som har fått fornyet aktualitet i et samfunn hvor religion har fått en mindre fremtredende plass. For om man for eksempel vil ta kristendommen på alvor, er det ikke nok å kun forholde seg til det som kan bevises.

Dagens skoleelever får antakelig en bedre religionsfaglig utdanning enn noen elever har fått før dem. Det har de nok også bruk for, i et samfunn som har blitt mer sammensatt.

Men de lærer å kjenne de ulike religionene basert på det vi vitenskapelig kan si om dem. De må selv ta stilling til om de faktisk tror på hvordan de ulike regionene beskriver virkeligheten.

Fortellingene om Jesu oppstandelse referer til en konkret hendelse. Fortellingene kan ikke være litt sanne. Enten stod han opp fra de døde, eller så gjorde han det ikke. Dermed kan man ikke fullt ut betrakte det kristne påskebudskapet om man bare ser det utenfra.

Det var noe av dette den britiske forfatteren og litteraturviteren C. S. Lewis satte ord på da han sa at det eneste kristendommen ikke kan være, er moderat viktig. Derfor er det nyttig og viktig å presentere funnene som taler for Jesu oppstandelse, fordi denne hendelsen ellers risikerer å bli devaluert til en illustrasjon. De første kristnes misjonsglød var ikke basert på en tanke om at Jesus så å si stod opp i deres egne hjerter.

På andre søndag i påsketiden, som var denne helgen, var apostelen Tomas tema i prekenteksten. Før helgen kunne vi her i avisen lese at rådgiver Bjørn Are Davidsen i tankesmien Skaperkraft lurte på om Tomas’ spørsmål om Jesu oppstandelse er å betrakte som uttrykk for tvil eller som vantro.

Det er et spørsmål som fortjener ettertanke. Davidsen utdypet dette ved å fortelle om samtaler hvor mennesker som stiller seg skeptiske til kristen tro ser ut til å nøle når de blir bedt om å se på de bevisene som foreligger.

Kanskje sier det noe om en nærliggende slagside ved et mangfoldig samfunn. Man lærer å kjenne til mange slags ideologier og retninger, men nøler med å ta stilling til selve sannhetsspørsmålet.

Jesu død og oppstandelse forblir et mysterium. Helt siden den epokegjørende påsken i Jerusalem har mennesker stilt seg tvilende, eller avvisende. Men mange har også kommet til tro, og har opplevd å få møte den oppståtte Jesus Kristus.

Kraften i deres vitnesbyrd har vært med på å gi kirken liv fra generasjon til generasjon i et par tusen år nå. Det utfordrer oss alle til å våge det åpne spørsmålet: Er det sant at Jesus lever? For den kristne kirkes del er det et umistelig privilegium å få svare at «Jeg tror på Jesus Kristus» som «stod opp fra de døde tredje dag».