Debatt
Arkeologiske funn bekrefter Bibelens ord
I diskusjoner i kommentarfelt ser jeg stadig noen som henviser til Bibelen som ei eventyrbok. At noen våger det nå som vi vet så mye om denne boka og dens innhold, er overraskende og foruroligende.
Da jeg for noen år siden skulle lage et foredrag om dette temaet, måtte jeg undersøke hva man vet. Jeg ble overrasket, det er gjort langt flere funn i Israel og Midtøsten enn jeg ante. De bekrefter Bibelens ord helt nøyaktig.
Annonse
Jeg nevner her noen få av mange: Nylig ble det oppdaget to segl med innskrifter som forteller hvem de tilhører. Det ene har navnet Nathan-Melech. Så står det også: Eved HaMelech. Det betyr tjener for kongen.
Nettopp en med det navnet og stilling hos kongen er omtalt i Bibelen, i 2. Kongebok 23,11, der står det om kong Josjia: «Han tok bort de hestene som Juda-kongene hadde vigslet til solen; de sto ved inngangen til Herrens tempel, i nærheten av hoffmannen Natan-Meleks kammer i forgården».
Både i Davidsbyen og i Det jødiske kvarter i Gamlebyen har arkeologer nå gravd fram lag av massive ødeleggelser. Her ser vi potteskår, som ifølge utgravningsansvarlig Dr. Joe Uziel kan tidfestes til 500-600 tallet før Kristus. Det er klare bevis på at Bibelens fortelling om at babylonernes ødeleggelser i Jerusalem i 586 f.Kr er helt i overensstemmelse med arkeologien.
Abraham og sønnene hans, Isak og Ismael, har navn som er laget på en måte som var typisk for det gamle Mesopotamia. I Harran i Mari-riket, hvor Abraham og kona Sara bodde en tid, er det funnet dokumenter som viser flere bibelske navn som Nakor, Tarah og Peleg. De var vanlige nettopp på denne tiden.
Går vi til Egypt, finner man funn som bekrefter flere av Bibelens opplysninger. Den første byen som Abraham kom til i Kanaan, var Sikem (i dag Nablus). På en minnestein forteller en krigsrapport om det tredje felttoget til farao Sesostri: «Hans majestet kom til et sted som het Sekmen» (Sikem).
Navnet Pilatus, et sjeldent navn i Israel, er funnet på en stein i administrasjonssenteret Cæsarea ved havet.
I 1. Mosebok 14 er det nevnt fem konger som førte krig mot kongene i byene Sodoma, Gomorra, Adma, Sebojim, Bela, det som nå heter SOAR. Mange har sådd tvil om disse byene eksisterte. Men de fem byene er nevnt også i babylonske skrifter, i blant annet byen Ebla i nåværende Syria, der 15 000 leirtavler ble funnet. Mer kommer om disse byene. nede.
I byen Avaris i Gosen i Egypt har den østeriske arkeologen Manfred Bietak fra 1960-tallet gjort viktige funn, blant annet 12 graver av stor størrelse. Den ene av disse hadde en mindre pyramide over gravkammeret. Ingen levninger av den gravlagte fantes i den graven.
Annonse
I et rom ved siden av fant man en fire meter høy statue i sittestilling. Statuen var så godt bevart at man kunne se fargen på ansiktet, «malingen» var fremdeles synlig. Fargen var lys gul. Håret var satt opp som en sopp-figur, fargen var rød. Kjortelen var fargerik.
ifølge den brittiske arkeologen David Rohl i boken «Exodus. Myth or History?»:
I graven som man mener tilhørte Josef, finnes ingen beinrester. Det stemmer med at Bibelen forteller at Josef hadde bedt brødrene om å bringe hans bein tilbake til Kanaan og gravlegge dem der. Det avla brødrene ed på. Da israelittene reiste fra Israel, tok de med seg levningene fra Josefs grav. Beinene ble gravlagt i Sikem, i dag Nablus, der graven fortsatt finnes.
Ikke bare Bibelen har med opplysninger om plagene som rammet israelerne.
Egypteren Ipuwer skrev om plagene og nevnte at Elven (Nilen) er blod! 2. Mosebok 7,20-21 har dette: «Og han løftet staven og slo på vannet i Nilen for øynene på farao og mennene hans, og alt vannet i elven ble forvandlet til blod».
Ipuwer: De som hadde beskyttelse, er nå i stormens mørke. Hele deltaet kan ikke bli sett.
2. Mosebok 19, 21: «Da ble det stummende mørkt i hele Egypt i tre dager!»
Hva Jesus angår, er det neppe mange som i dag tror han ikke har levd. Men er han oppstått? Les 1. Korinterbrev kapittel 15 der det står om at han viste seg for mange, en gang 500.
Annonse
Et manuskript med navn Papyrus 46 er funnet i sanden i Egypt der det en gang ble gjemt, trolig under forfølgelse. Det har med mye fra Paulus’ brev. Manuskriptet er fra ca. år 200, og innholdet er det samme som i dagens bibler. Også Papyrus 45 fra 200-tallet viser at noen radikal endring av Det nye testamentet ikke skjedde på 300-tallet slik Dan Brown påstår i boken «Da Vinci-koden».
Hans Johan Sagrusten skriver i boken «Det store puslespillet»: Hadde forfatteren Dan Brown kjent til funnet av Papyrus 45, ville han ikke kunnet skrive det som en av hovedpersonene i Da Vinci-koden påstår, nemlig at de fire evangeliene i Det nye testamente ble skiftet ut av keiser Konstantin på 300-tallet.
I et KPK-intervju jeg hadde med professor Oskar Skarsaune spurte jeg han om det meste av bokens historiske påstander er ukorrekte?
- Jeg vil si det sterkere: Intet av det Dan Brown hevder om historiske hendelser i oldtiden og middelalderen er korrekt. Intet, er Skarsaunes svar.
Tilbake til Sodoma, som ifølge Bibelen ble ødelagt ved Guds inngripen, 2. Mosebok kapittel 19. «Han ødela disse byene og hele sletten, alle dem som bodde i byene, og alt som grodde på marken». Den sentrale høyden «Tell el-Hamman» på sletten rundt Jordan-elva øst for Jeriko, er nå allment akseptert som det bibelske Sodoma, skriver «Israel Today/Israel idag». De nevner at det britiske og anerkjente vitenskapelige tidsskriftet «Nature» har skrevet om både denne ødeleggelsen og en lignende, men mindre, som skjedde i 1908 i et område kalt Tunguska i Sibir. 21 vitenskapelige forfattere analyserte funn som er gjort begge steder. Når det gjelder Sodoma, kom de til dette: En eksplosjon på størrelse med den i Tunguska (asteroide) ødela Tell el-Hamman, en by fra midten av bronsealderen i Jordandalen nær Dødehavet. Forskerne anslo at steinen fra det ytre rom var minst 50 meter i diameter og at energien til eksplosjonen tilsvarte over 22 millioner tonn dynamitt – 1000 ganger atombomben som ødela Hiroshima.»
De beskriver Sodoma og området omkring slik: «Et uvanlig 3.600 år gammelt lag ved Tell el-Hamman markerer at et bysentrum fra midt i bronsealderen i Jordandalen nær nordenden av Dødehavet plutselig ble forlatt. Over den 30 km brede nedre Jordandalen ble 15 andre byer og opp mot 100 mindre landsbyer samtidig forlatt på slutten av bronsealderen, for så å forbli ubebodd i 300-600 år. Restene av denne eldgamle byen og tilstøtende områder ser ut til å være unike sammenlignet med andre funn i andre tider, og peker på en høyst uvanlig katastrofal hendelse må ha funnet sted.»
Dette stemmer med Bibelens beretning. Når israelere får spørsmål om hva vitenskapsmennene skriver, svarer de: «Vi vet det, det står i Bibelen». Nyhetsmediet Walla i Israel skriver: «Vitenskapen bekrefter: Den bibelske historien om Sodoma og Gomorra er sann og nøyaktig. … Forskere bekrefter nå at den bibelske beretningen er nøyaktig, og at «ild og svovel» førte til ødeleggelse av byene».
Bibelen kommer ikke med eventyr, men sanne brytninger. Fortellingen om «Småguttene som traff trollene på Hedalskogen» derimot er et eventyr. Derfor er verken guttene eller trollene funnet, ei heller noen beretning om det fra lang tid tilbake.
