Arne Vistes kamp for rettferdighet

Jesus jobbet alltid for de svakeste i samfunnet – uavhengig av hva som var sosialt riktig. Han var radikal og utfordret myndighetene der han mente de tok feil. Jeg tror Jesus ville stått utenfor Oslo tinghus og heiet på Arne Viste.

Arne Viste er tiltalt for å ha gitt arbeid til et syttitalls ureturnerbare asylsøkere. Vistes formål har vært å gi en grunnleggende mulighet til livsopphold og verdighet til en av landets mest utsatte grupper.

Arne Viste har hele tiden vært åpen om hva han gjør. Han har lenge ønsket å få saken prøvd i rettsvesenet, med referanse til Grunnlovens § 110: «Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for at ethvert arbeidsdyktig menneske kan tjene til livets opphold ved arbeid eller næring», og menneskerettighetenes paragraf om retten til arbeid står opp mot utlendingsloven.

Viste mener det er prinsipper i lovene som strider mot hverandre, og som han vil ha en avklaring på det. Antirasistisk senter skriver på sin nettside «Hvis Viste blir dømt, risikerer han både fengselsstraff og en betydelig bot, simpelthen for å ha opptrådt som et medmenneske. Skulle dette skje, vil Norge gå inn som en versting i internasjonale rapporter».

Det er modig gjort å prøve lovverket slik Arne Viste nå gjør. Sett fra kirkens side handler det om kristen nestekjærlighet. Det handler om å stå opp for mennesker og deres grunnleggende rettigheter. Det er uttrykk for etterfølgelse av Jesus, og hans eksempel og Arne Viste gjør det kirken er kalt til.

Jesus jobbet alltid for de svakeste i samfunnet – uavhengig av hva som var sosialt riktig. Han var radikal og utfordret myndighetene der han mente de tok feil. Jeg tror Jesus ville stått utenfor Oslo tinghus og heiet på Viste.

Ureturnerbare asylsøkere som lever i fastlåste situasjoner, uten rett til grunnleggende helse- og sosialtjenester eller muligheten til å forsørge seg selv, er en uholdbar tilværelse for den enkelte, og er dårlig i et samfunnsperspektiv. Ureturnerbare asylsøkere opplever ofte å være i en negativ sirkel der situasjonen stadig blir mer fastlåst, samtidig som risikoen for utnytting øker.

Saken har fått stor oppmerksomhet og favner bredt, det er forståelig. Vi kan oppleve en maktesløshet i møte med verdens store utfordringer. Da gjør det godt å se noen som tar tak og handler i den situasjonen de er i. Det gir oss håp – både for verden og for at vi selv også kan finne måter å møte maktesløshet – for å skape en mer rettferdig verden. Det Arne Viste gjør er uttrykk for medmenneskelig engasjement og å behandle mennesker med verdighet og respekt.

Det er visse likheter mellom Viste og historiske personer som Schindler, Mandela og Martin Luther King jr., som også sverget til sivil ulydighet for å stå opp for menneskegrupper.

I dag vil vi kanskje tenke at forskjellen er at disse personene handlet i et samfunn og en situasjon der forholdene var ekstraordinære og helt ekstreme. Da er det greit å gå to runder til med seg selv og forsøke å sette seg inn i situasjonen under apartheid i Sør-Afrika eller segregeringen i USA. Dette var ikke ekstremt for dem. Dette var hverdagen. Et samfunn de var vant til.

Noen brøt ut og gjorde motstand fordi de ikke kunne leve med urettferdigheten rundt dem lenger. Og man trengte ikke være en stor politisk leder heller for å skape endring; se bare på Rosa Parks. – Det denne aktuelle saken reiser spørsmål ved, er; Er det rett å la asylsøkere som ikke får returnere til sitt eget land, stå uten muligheten til arbeid, jeg mener nei.

Min oppfordring til våre politikere er å sikre et regelverk som gir ureturnerbare asylsøkere tilgang til ordinært og lovlig arbeid. I tillegg håper jeg denne saken gjør at vi som enkeltpersoner og medmennesker kan øke engasjementet for rettferdighet. Ikke alle kan – eller skal – gjøre som Viste.

Men at man kan se på seg og sin sammenheng og finne ut «hva er det jeg kan gjøre»? Arne Viste kommer på Rettferdskonferansen i Storsalen 8. november, jeg håper han kan være med å inspirere andre til handling.