Debatt
Arnfinn Clementsen: Nostalgi tar oss ikke videre i livet
Vi inspireres til å gripe dagen i dag, gå videre i livet – ønske mer – ville noe nytt – lære mer; kort sagt være «nyfiken» på livet! Hvilken ressursgenerasjon vi er!
Mimring kan være både positivt og negativt. Det er helt naturlig, særlig i eldre år, å tenke tilbake på livet, ikke minst på minner fra barndomstid og ungdomstid.
Likevel kan mimring bli feil og en avsporing hvis det fører til at vi «drømmer om fortiden», ønsker oss «tilbake til gamle dager», og tenker at alt var bedre før. Det var det ikke! Noe var sikkert bedre før, men mye er bedre nå!
Annonse
Nostalgi eller mimring i seg selv tar oss ikke videre i livet, men «minnenes album» må tas vare på! Gode minner og erfaringer kan inspirere oss til å gå videre! De gir livsmot og energi! Derfor bruker jeg ordet «mimreinspirasjon» eller «minner som inspirerer»!
En lørdagskveld i september var jeg med på «mimrekveld fra 70-tallet» i Misjonskirken Betel i Mjøndalen.
De inviterte var ungdom fra 70-tallets ungdomsmiljøer og ungdomskor i Misjonskirken Betel, pinsekirken Betania, og fra ungdomsarbeidet Nytt liv i Hokksund/Øvre Eiker som jeg hadde den glede å starte og lede fra 1973.
Vi var nærmere seksti personer samlet til en festkveld med det jeg vil kalle inspirerende mimring og ikke minst gledelig gjensyn! Noen hadde holdt kontaktet gjennom årene, andre hadde ikke sett hverandre på 40 år!
Pål-Lennart Horne og jeg møttes på realskolen i Hokksund høsten 68. Vi hadde plutselig fått en fellesnevner. Vi hadde begge vært i Drammen Misjonskirke og hørt predikant Per Juvang som også var en eminent sanger og sangforfatter, og som spilte med gitaren «feil vei» – «på keiva»!
Der og da i skolegården oppsto et vennskap som førte oss sammen i skolelaget. Etter hvert startet vi hvert vårt kor, Pål-Lennart Ten Sing (Joy-Sing) og jeg «Nytt liv», tverrkirkelig med basis i pinsemenigheten.
I etterkanten av Jesus-vekkelsen var det et sterkt fokus både på evangelisering og tverrkirkelighet, og 70-tallet var ett tiår for utvikling av gospel og ny moderne kristen musikk.
I det nevnte arrangement lørdag hadde Pål-Lennart Horne og jeg et «Treff-show fra 70-tallet». I 1974 startet vi Norges første (og kanskje eneste) kristne ungdoms- og musikkblad, Fritt Initiativ, som senere ble kjent under navnet Treff.
Annonse
Det vokste og hadde på høyden 7000 abonnenter. Hjemme i Eikerbygdene og Drammen arrangerte Treff konserter, på Hokksund Kino og i Drammens Teater. Nettopp blant «70-tallsungdommene» som var samlet lørdag var det mange abonnenter og deltakere på våre konserter. 70-tallet var et spesielt tiår.
Jesus-vekkelsen hadde satt sterke spor og levde fremdeles mange steder. Ny moderne musikk med trommer og elgitarer inntok menighetene. Unge gutter med langt hår og unge jenter med sminke og øredobber, skapte oppsikt ikke minst i frikirkelige miljøer.
Det er ikke til å legge skjul på at det var mye motstand i det etablerte. Men ungdom kom til tro og ungdomsmiljøene vokste, og de kirker som tok imot dette vokste!
Vårt «70-tallsshow» ble tatt imot med begeistring. Vi sang ulike «medleyer» sammen; fra Jesus-vekkelsen, Arnold Børud og Andrae Crouch, og viste film og bilder fra et tiår hvor ting utviklet seg radikalt.
De som møttes var stort sett tenåringer den gang på 70-tallet. Nå var mange av dem nærmere 70 eller over 70. Vi kan ikke bli unge igjen eller prøve å være «noe vi ikke er». Men hvilken inspirasjon som det var i forsamlingen denne lørdagskvelden!
Det var som om noe verdifullt ble tent på nytt! Det var gøy og inspirerende å møte «70-tallsungdommene» og bli minnet om mye godt fra et viktig tiår i livet! Det var glede, fest og framtidstro!
Det er 50 år siden 70-tallet. I forsamlingen denne lørdagen var det mennesker hvor det meste har vært positivt gjennom livet. Andre har vært igjennom ulike typer livskriser, men på tross av bagasjen de bærer, står de fremdeles oppreist. Ja, tiårene bak er forskjellige, men livet er ikke over!
For det første behøver de yngre generasjonene støtten fra den eldre og erfarne generasjonen. Ikke bare i hjemmet, men også i kirken!
Annonse
Levd liv er en stor kapital av erfaring. Erfaring skal ikke styre, men tjene. Vår oppgave er å være mødre og fedre og støtte de som kommer etter.
Ja, tiårene bak er forskjellige, men livet er ikke over!
Generasjonene må stå sammen, og de behøver hverandre i gjensidig respekt og tro på hverandre. I kirken er dette viktig. Såkalte «ungdomsmenigheter» blir veldig fort «flergenerasjonsmenigheter». Livet går videre – og det går fort!
En behøver ikke å la seg «putte inn» i en passiv «pensjonistbås» fordi man mottar pensjon eller fyller 70. En kveld som denne med positive minner hvor en gjenopplever litt av det som skjedde og som Gud gjorde i unge år, kan tenne opp igjen nådegaver og drømmer som har blitt liggende i dvale!
Ja, det finnes også vonde ting som vi må legge bak oss og ikke dra med oss inn i de eldre år. Gode medmennesker og Jesus selv kan gi hjelp slik at vi husker uten at det sårer lenger.
Det er så mange gode minner å fokusere på, men ikke for dyrke dem i drømmer og nostalgi. Vi lengter ikke etter «gamle tider», vil ikke ha tilbake «det gode, gamle», vi vil ikke kopiere fortiden, men vi kan tenne opp igjen gløden!
Vi inspireres til å gripe dagen i dag, gå videre i livet – ønske mer – ville noe nytt – lære mer; kort sagt være «nyfiken» på livet! Hvilken ressursgenerasjon vi er!
