Debatt
Arven etter fire år med Trump
Publisert
Sist oppdatert
Donald Trump, USAs forrige president, har meldt sitt kandidatur til presidentvalget i 2024. Blir han valgt, vil han være 78 år før han kan tiltre; for øvrig samme alder som hans etterfølger Joe Biden hadde da han tiltrådte. Alder er derfor ikke noe argument verken for eller mot dette kandidaturet. Et slikt argument er det da heller ikke behov for; det er nok av argumenter mot Trumps kandidatur allerede.
Det viktigste argumentet mot Trump er rett og slett Donald Trump selv, og arven etter den ene presidentperioden han fikk.
Annonse
I Dagen går det en debatt om Donald Trump. I den forbindelse er flere opptatt av å løfte fram «alt det positive» som disse fire årene medførte. «Alt» koker gjerne ned til to forhold: At han flyttet den amerikanske ambassaden fra Tel Aviv til Jerusalem og at han passet på å utnevne et antall konservative høyesterettsdommere som benyttet første anledning til å oppheve den såkalte «Rode vs. Wade»-kjennelsen, som har sikret adgangen til abort over hele USA.
Begge disse sakene er først og fremst symbolpolitikk, og en symbolpolitikk med mye sprengstoff og konflikt i seg. Opphevelsen av «Rode vs. Wade» er blitt møtt med at en rekke delstater i stedet har eller er i ferd med å innføre lover som gir adgang til abort i den aktuelle delstaten. Flyttingen av ambassaden har heller ikke noen annen effekt enn å sementere en allerede forholdsvis fastlåst situasjon.
Den styggeste delen av arven etter Trump er likevel måten han håndterte et soleklart valgnederlag på. Det er ingen tvil om at stormingen av kongressen i januar 2021 skjedde med hans velsignelse. Landets avgående president satt med hendene i fanget og så på at en horde pøbler rett og slett prøvde å begå statskupp.
Allerede i 2016 hadde Trump erklært at han ikke ville godta noe annet valgresultat enn et som kåret ham til vinner. Den gang trodde nok mange av oss at dette bare var en sleivkjeftet kommentar fra en politisk amatør. At resultatet i 2016 ble som det ble førte til at kommentaren lenge ble stående slik; om enn skremmende fra en som stilte til valg i et demokratisk land.
I 2020 fikk man imidlertid bekreftet at for Donald Trump var demokratiske resultater og spilleregler var noe han bare godtok når det gikk hans vei. I den forbindelse har han klart å etablere en myte om at valget ble «stjålet» fra ham, en myte som overraskende mange gir uttrykk for at de tror på. Som historisk fenomen kan «stop the steal»-mytologien bare sammenliknes med holocaust-fornekterne.
Med mindre det republikanske partiet, som parti, tar et oppgjør med det som vil bli stående som «arven etter Trump», ser det stygt ut for framtida i Amerikas forente stater.
