Åslaug Haga: Tre grunner til at kommunene må vurdere vindkraft

Kommunene bør si ja til konsekvensutredning av vindkraft. Det vil få fram fakta, sikre at folkemøter arrangeres og legge til rette for diskusjoner om fordeler og ulemper ved prosjektene. Kommunen er i sin fulle rett til å si nei etter utredningen, om det viser seg at den ikke vil ha prosjektet. Det har NVE bekreftet. Her er tre grunner til at kommunene må vurdere vindkraft.

For det første er konfliktnivået rundt vindparker i drift lavere enn det motstanderne forsøker å skape inntrykk av. Planområdene er store, men det direkte inngrepet i form av veier og areal til turbinene utgjør kun to til tre prosent av dette arealet. Området er ikke stengt for alminnelig ferdsel og mange av parkene har blitt populære turmål. Ta Midtfjellet vindpark som et eksempel. Området blir brukt til fisketurer, skiturer, motbakkeløp og familieturer.

Siden oppstarten i 2011 har om lag 17.000 vært på guidet tur i området. Da TrønderEnergi i fjor arrangerte åpen dag i Stokkfjellet vindpark i Selbu, deltok mellom 800 og 1000 personer. Øverbygda idrettslag serverte pølser, burgere, smultringer og brus til den store gullmedaljen. Andre eksempler jeg kunne brukt er Bessakerfjellet, Guleslettene eller Marker, for å nevne noen.

For det andre byr vindkraft på muligheter for kommunene. Etter at regjeringen har endret skattene er vindturbinene rene pengemaskiner for kommunen. For hver ny vindturbin kan en vertskommune regne inn om lag 900.000 kroner per turbin i inntekter per år. Så kan du gange opp. Et kraftverk på 20 turbiner betyr 18 millioner kroner i året. Sånt blir det barnehager, lærere og eldreomsorg av.

Vindkraft gir også positive ringvirkninger for regionen. Dette er beskrevet i NVEs kunnskapsgrunnlag om vindkraft, hvor du blant annet kan lese at studier fra utbygde vindkraftverk i Norge viser at lokalt næringsliv i stor grad ble engasjert i anleggsfasen. Det skapes også lokale arbeidsplasser i driftsfasen. I tillegg er vindkraften verdifull for industrien fordi halvparten av kraften selges gjennom industrikraftkontrakter til bedrifter som Hydro, Alcoa og Eramet.

Hvis kommunene er åpne for vindkraft framover kan vi få se mange nye arbeidsplasser over hele landet, for eksempel knyttet til produksjon av ammoniakk, hydrogen og batterier.

For det tredje trengs kraften. Halvparten av energien som brukes i Norge er fossil og skal fases ut.

NVE la i august fram en rapport om kraftbalansen i Norge. Den konkluderte med at det er lite sannsynlig at Norge får et kraftunderskudd de nærmeste årene, noe som kan høres ut som gode nyheter. Det er det ikke når du ser på forklaringen. Rapporten legger til grunn at det ikke bygges nok kraft til å nå klimamålene. Det kan ikke være ambisjonsnivået. Vi står midt i en klimakrise hvor vi kommer til å se ødeleggende tørke og flom hyppigere enn før. Bare i år har ekstremværet Hans påført mange lokalsamfunn og kommuner store tap.

For å nå klimamålene trengs 34 TWh med fornybar energi innen 2030, ifølge Miljødirektoratet. Kraftbehovet til ny industri kommer i tillegg. Mer solenergi, vannkraft og energieffektivisering er kjempegode tiltak, men vil ikke alene være nok. I løpet av de siste seks årene er det satt i drift om lag 18 TWh med ny kraftproduksjon i Norge. Omtrent 14 av disse er vindkraft. Uten vindkraft blir det med andre ord nesten ikke bygd ut ny kraft i Norge. Den trengs, og den må bygges et sted. Derfor kan ikke alle si nei og stole på at noen andre setter av arealene.

Min oppfordring til kommunene, er å si ja til konsekvensutredning. Da kommer all informasjon på bordet, blant annet hva som trengs av avbøtende tiltak. Etter konsekvensutredningen kan kommunen si ja eller nei til prosjektet.