FLYKTNINGER: Hadde flyktningene utelukkende kommet fra krigene i Midtøsten ville saken vært enklere, men båtfolket er en blanding av fordrevne, forfulgte og økonomisk motiverte flyktninger. Det er derfor båtene gjennomgående er fulle av unge menn, skriver Asle Toje.
Jason Florio, AFP/NTB Scanpix
Asylinnvandringens paradokser
Krisen i Middelhavet kan ikke reduseres til et spørsmål om hjertelag. Dessverre.
I romanen blir den nordlige halvkule overveldet av en innvandringsbølge fra sør. Politikerne toer sine hender i høye hus med væpnede vakter. Dagens masseinnvandring til Europa er ingen tsunami, men den er stor nok til å sette de som ønsker den velkommen under press. Virkelighetens innvandrere kommer også i rustne farkoster og forferdede idealister spiller en sentral rolle.
For mens aktivistene mener dette kun er et moralsk spørsmål, vil kjøligere hoder se et motsetningsfylt bilde. Dersom alle flyktninger fra Nord-Afrikas kyst vinner fram, vil dette kunne føre til millioner av innvandrere til et Europa hvor innvandringsskepsisen alt er stor. Det hjelper ikke at de rike Golf-statene som har pustet på krigen i Syria unndrar seg. De gir nesten ikke asyl.
Ifølge verdensbanken mottok Saudi-Arabia 559 asylsøkere i perioden 2010-2014. Kuwait, De forente arabiske emirater, Bahrain og Oman er like påholdne. Disse er blant verdens rikeste land. Derfor er det misvisende å snakke om båtflyktningene som en «dugnad». Dessuten gir dugnadsmetaforen inntrykk av at det er et gitt antall asylsøkere som skal fordeles, mens alt tyder på at jo flere som får asyl, jo flere vil søke.
