At Jesus ble korsfestet, er godt dokumentert

Gary Habermas (GH) er en forsker på Det nye testamente. Ved starten på sin akademiske karriere tok han doktorgrad på Jesu oppstandelse. Emnet ble valgt, forteller han, fordi han måtte arbeide med sin tvil: Gjennom ti år hadde han vært en skeptiker.

Men med ny kunnskap har han fortsatt å dykke ned i emnet og holder nå forelesninger i mange land. Flere fins på internett. De er lærerike, originale – og faktisk morsomme. Amerikaneren regnes nå som den største spesialisten på dramaet hin påskemorgen. Om det har han skrevet rundt 20 bøker, og jeg har lest og studert de fleste.

Kanskje er han mest kjent for sine mange offentlige diskusjoner med Antony Flew, i sin tid en sterk advokat for ateismen. Derfor vakte det oppsikt da denne britiske filosofen i 2007 kom med sin bok «There is a God: How the World’s Most Notorious Atheist Changed his Mind» (Det finns en Gud: Hvordan verdens mest notoriske ateist endret tankegang).

Særlig interessant ved gemyttlige GH er altså hans innsikt i forskningen på «Den tomme grav» og «Oppstandelsen»: For hva mener de egentlig, de fremste professorene som foreleser og publiserer på emnet, enten de nå er teologer, historikere eller arkeologer, enten de bekjenner seg som ateister eller troende – og fra de mest liberale til de konservative? Jo, Habermas har oversikten, og tydeligvis er han komfortabel med sin oppgave.

Men denne professoren fra Liberty-universitetet i Virginia – hva sier så han? Jo, avgjørende viktig er at en hendelse i oldtiden kan dokumenteres fra så nær i tid som mulig – og fins det bekreftelse av øyevitner?

Et eksempel: Vi mener å vite mye om Alexander den store. Han døde 323 f.Kr. Men hva har vi av bevarte kilder? Er beretningene om denne hærføreren fra tiden like etter hans død? Nei. Fins det øyevitneskildringer? Nei. De beste belegg er faktisk de greske historieskriverne Plutark (ca. 120 e.Kr.) og Arrian (ca. 150), altså 440–470 år etter Alexanders død.

Om Jesus fra Nasaret har vi de fire evangeliene, vanligvis regnet som forfattet ca. 35–65 år etter korsdøden år 33. Ifølge Habermas er det «konsensus» blant forskerne at Markus-evangeliet er det eldste og at det også er apostelen Peters versjon, noe også biskop Papias av Hierapolis i Lilleasia, ca. år 120, bekrefter.

Romersk og jødisk lov om gravskikk på Jesu tid

Flere av de fremste trekker imidlertid Markus’ forfatterskap tilbake så langt som til år 38-40, dvs. 5–6 år etter begivenhetene. Vi vet han var Peters medarbeider i Roma. Uansett, de som arbeider med historiske kilder i oldtiden, vet hvor enestående det er med så kort tidsrom som 35–65 år etter en hendelse.

Men la oss stille et sentralt spørsmål nå i påsken: Hva med dokumentasjon om Jesu død på korset? Interessant er det at vi her har mange kilder utenom Bibelen: Den jødiske historieskriveren Josefus skriver ca. år 95 at «da Pilatus hørte at Jesus ble anklaget av de ledende menn blant oss, dømte han ham til korset» («Ant. of the Jews» 18.3.3, §63-64).

En av de store romerske historikere, Tacitus, skriver ca. år 115 at «Kristus led dødsstraff da Tiberius regjerte ved en av våre prokuratorer, Pontius Pilatus» ( «Annals» 15,44). Videre har vi en interessant passus fra jødiske «Sanhedrin» 43a (ca. år 70-200) at «på påskeaften ble Yeshu hengt», et uttrykk utvilsomt hentet fra 5. Mosebok kap. 21.

Om den første påsken har vi som nevnt evangeliene. Men hva sier så de aller mest liberale – de fleste her erklærte ateister – blant forskerne? Jo, «Jeg tar det absolutt for gitt at Jesus ble korsfestet under Pontius Pilatus» (J.D. Crossan 1992:372). Og: «... at han ble korsfestet, er så sikkert som noe som helst av historie noensinne kan bli»: (Ibid. 1994:145).

En annen, tyskeren G. Lüdeman, sier: «Jesu død som en konsekvens av korsfestelse er udiskutabel» (1994:50). Klare utsagn fra så vel W. Marxsen (1970:96f) som M.J. Borg (1989:266) og ikke minst fra den nå mest kjent skeptikeren B.D. Ehrman (2013:327), viser det samme: Sistnevnte har hele 15 forskjellige og innbyrdes uavhengige kilder om Jesu korsdød fra før år 100 (jf. GH 2021:27).

I sin doktorgradsavhandling utviklet nevnte GH i 1977 det han kalte «Minimal Facts-data» om Jesu oppstandelse: Denne består av seks utsagn «som er akseptert av så godt som alle NT-forskere, fra det ytterste venstre til høyre – 'på grunn av styrken i de historiske kjensgjerningene'.»

Enestående utstilling om Jesu likklede i Spania

Disse er: 1) Jesu død ved korsfestelse. 2) Disiplenes opplevelser av det de selv mente var åpenbaringer av den oppstandne Jesus. 3) Dette ble forkynt svært tidlig etter påskedag, allerede første året. [jf. Peters tale i Jerusalem pinsedag der han sa det samme som Jesus ble dødsdømt for].

4) Disiplene ble forvandlet av disse begivenhetene, til og med i den grad at de var villige til å gå i døden for sitt budskap. 5) Jakob, Jesu brors omvendelse. 6) Forfølgeren Saulus omvendelse: Begge ble Jesus-troende på grunn av det de selv mente var åpenbaringer av den oppstandne.

En sterk tradisjon sier at Jakob ble forstander for den kristne menigheten i Jerusalem der hans egen bror ble tilbedt som Gud. Ca. år 62 ble han martyr, forteller nevnte Josefus (Ant. of the Jews» 20.9.1.§200).

Saulus/Paulus ble kirkens største teolog og misjonær. GH og hans medforsker M.R. Licona nevner 11 kilder for at disiplene var villig til å dø for sin forkynnelse (2004:60;279).