Debatt
HØR: Den som har øre til å høre, vet at det er musikk som egner seg i det hellige rom (...) og annet som ikke sømmer seg det i hellige, skriver Jan Bygstad.
Gerd Vårin Emmerhoff-Sæther
At musikk kun er form uten innhold, er en særdeles umusikalsk påstand
I Dagen 24.04 har Axel L. Saxe et innlegg der han i et tilsvar til undertegnede hevder at bruk av musikk i kristen sammenheng er et adiaforon. Han mener også at min påpekning av metodismens rolle når det gjelder å ta i bruk populærkulturens virkemidler for «å nå folk», er feilaktig.
At musikkspørsmålet er et adiaforon, står som påstand uten begrunnelse. Påstanden hviler på en uholdbar musikkteoretisk oppfatning, nemlig at musikk kun er en (tilfeldig?) form uten noe bestemt innhold, en form som en dermed kan putte et hvilket som helst innhold inn i uten at det får konsekvenser for det aktuelle innhold.
Prinsipielt gis det ifølge denne oppfatning dermed ingen legitime grenser for hva slags musikk som kan benyttes i kristen sammenheng. Tungrock eller muzak, klassisk eller gospel, gregoriansk eller disko – alt er i prinsippet anvendbart. Det hele koker ned til et spørsmål om smak og behag, en må bare sørge for ikke å bruke «former» som «folk» ikke trives med.
