Ateisme og Levi Fragell

Jeg har i mange år kjent til Levi Fragell. For noen år siden tenkte jeg faktisk å ringe ham. Det var i forbindelse med at pinsevennene tenkte å invitere Benny Hinn til et landsstevne (eller hva det nå var).

Fragell gikk den gang ut og advarte mot Benny Hinn, noe jeg var hjertens enig i. Men denne gangen er jeg ikke enig med Fragell.

Jeg tenker på hans innlegg i Dagen 17. juni, «Vi som hater Gud».

Her målbærer Fragell sitt ateistiske syn at det finnes ingen Gud.

Bibelen har noe å si til dem som tenker slik. David sier i salme 14,1:

Dåren sier i sitt hjerte: Det er ikke noen Gud.

Også Paulus er rimelig streng mot ateistene: For Guds vrede åpenbares fra himmelen over all ugudelighet og urettferdighet hos mennesker som holder sannheten nede i urettferdighet; for det en kan vite om Gud, ligger åpent for dem, for Gud har åpenbart dem det. For hans usynlige vesen, både hans evige kraft og hans guddommelighet, er synlig fra verdens skapelse av, idet det kjennes av hans gjerninger, for at de skal være uten unnskyldning.

Skaperverket vitner om Gud. Om man fornekter Gud, så taler likevel alle hans gjerninger om at han finnes, og på dommens dag er menneskene uten unnskyldning – ifølge Paulus’ resonnement.

Men ikke bare skaperverket vitner om Gud.

Agnostikeren Ivan Nikolajevitsj Panin – regnet for matematisk geni- ble fullstendig overbevist om Bibelens gudommelighet da han oppdaget at det finnes tallmønster i Bibelen som skiller Bibelen fra enhver annen bok.

Særlig syvtallet går igjen – noen ganger synlig, andre ganger skjult i de hebraiske og greske ordenes tallverdi.

Panin mente at Gud på denne måten hadde satt sitt «vannmerke» på Bibelen. Alle som bryr seg om å studere dette, kan se det med egne øyne.

Så har du alle Bibelens profetier, særlig profetiene om Messias som skulle komme, og profetiene om jødefolkets skjebne.

Er man intellektuelt redelig, må man konstatere at det Bibelen har profetert stemmer i detaljer. Alle Messiasprofetiene – deres oppfyllelse kan ikke være tilfeldig, det forteller sannsynlighetsmatematikken oss.

Om én gammel profeti går i oppfyllelse, kan det være tilfeldigheter. Men når mange – og ofte detaljerte – profetier går i oppfyllelse – århundrer etter at de var framsatt – da forsvinner tilfeldighetene.

Jødenes historie er profetert blant annet i 5. Mosebok 28. Vi som lever i dag kan konstatere at det gikk med jødene som Moses profeterte.

Jo da – Gud finnes, og han har vist det både i skaperverket og i Bibelen.

Det skulle vært interessant å høre fra Fragell om hvordan han forklarer alle oppfylte Messiasprofetier og Israels-profetier.

Ett eksempel: Cirka 1000 år før det skjedde skrev David:

De deler mine klær mellom seg og kaster lodd om min kjortel. (Salme 22,19 og Matt. 27,35). Akkurat slik skjedde det da Jesus ble korsfestet.

Guds skapelse og jordas alder

Vi som hater Gud

De som hater Gud