Atommikroskopet og manglende fossiler forteller sannheten

Dagen hadde mandag 31. juli intervjuer med professor i bioinformatikk, Steinar Thorvaldsen ved Universitetet i Tromsø. Han er kritisk til evolusjonsteorien. Intervjuet ble også professor i evolusjonsbiologi, Glenn-Peter Sætre, som forsvarer teorien.

Norsk professor mener ny forskning sår tvil om evolusjonsteorien

Det var en særdeles interessant samtale, men også til dels sjokkerende. Thorvaldsen kunne nemlig fortelle at det er upopulært å stille spørsmål ved evolusjonsteorien blant forskere, og at kolleger har rådet ham til å slutte å snakke om det. Pengetørke for fremtidige prosjekter kan bli resultatet, ble det sagt.

Dette er svært urovekkende uttalelser, for det rokker ved troen på at biovitenskapen er nøytral, og bare forholder seg til fakta. Man blir presset, og det kan se ut til å være vanlig å ikke opponere.

All forskning skal imidlertid være fri, ellers blir det en upålitelig og uvitenskapelig forskning.

Men det er flere ting som peker i samme retning, og det kan se ut til at fasiten er gitt på forhånd; nemlig at universet og naturen på jorden har oppstått av ingen ting, og så har encellet dyreliv plutselig oppstått og siden utviklet seg over millioner av år ved mutasjoner.

Fakta som ikke passer inn i dette spekulative narrativet, har blitt gjort utilgjengelig for allmennheten. Nyere oppdagelser kommer ikke inn i skolebøkene, og naturfaglærerne kjenner heller ikke til dem. Det er ukjent i samfunnet, og dette er en skremmende tydelig blokkering og ensretting.

Ett eksempel på fakta som er blitt skjult, er betydningen av «ikke -reduserbar kompleksitet», som rett og slett kan forklares ved at dersom en del i motoren på bilen din blir stjålet, får du store problemer med å starte.

I cellemembranene har vi nemlig mengder av geniale ATP-syntase motorer, som lager all vår energi, og den består av førti tredimensjonale deler.

Det er 2000 nanosmå motorer i hver eneste cellemembran. De har blant annet rotor og stabilisatorstag, og har fra 7000 til 20.000 omdreininger. Disse billioner av små maskinene gir oss energi til å bevege oss, snakke og tenke.

Om en eneste liten del mangler, er de ubrukelige, derfor kalles de «ikke reduserbare». Hvem kan ha konstruert disse fantastiske maskinene, mon tro, som har holdt liv i skapninger siden tidenes morgen?

Det samme gjelder robotene som spaserer rundt på to bein og frakter ting i cellene. De får igjen energi fra ATP-motorene.

Glenn-Peter Sætre mener disse maskinene ikke motsier evolusjon, men hvor mener han da maskinene i de første skapningene kom fra, slik at disse ikke døde øyeblikkelig?

Maskinen og robotene så man første gang i et atommikroskop så langt tilbake som i 1997, men informasjonen om dem er enda ikke kommet inn i lærebøkene. Hvorfor er dette blitt holdt skjult, Sætre?

Tenk deg så et bibliotek fylt med 1000 bøker, hver på 500 sider. Det tilsvarer informasjonsmengden i menneskets genmateriale, cirka 2.3000.000.000 tegn.

Det er et vell av oppskrifter for alt som skjer i kroppen, og er vår programvare. I hver eneste celle ligger DNA-koden kvekveilet pent på kabler.

Jeg ønsker Sætre forklarer hvordan vitenskapen mener alt dette er dannet? Hvordan er språket, gentegnene, blitt til, og hvordan har alle tegnene fått til sammen en mening, en sammenheng, en hensikt, et budskap?

All meningsfull budskap har en intelligent avsender. Har biovitenskapen spekulert noe over hvem denne avsenderen er?

Og hvordan har cellene lært å lese tegnene, tolke og omsette programvaren i handling, og danne en fungerende kropp?

En gruppe gener hver art har, kalles orphangener eller foreldreløse gener. De bestemmer særpreget til hver art, og er ikke utviklet fra andre skapninger. De bare er der, cirka femten prosent av alle genene i levende vesener.

Slik har mennesket fått sin briljante hjerne med blant annet både intelligens, språk- og matematikksenter. Munn og gane har fått muskulatur til å tale, samt nervekanaler som formidler impulsene til å gjøre dette fra hjernen.

Dermed kan vi danne språk og snakke, kommunisere. Vår logiske hjerne kan utforme lange resonnementer, vi forsker og noterer, vi samhandler og bygger kunnskap.

Tommelfingeren er vendt mot de andre fingrene, og vi kan dermed skrive ned våre erfaringer og gi dem videre.

Hvorfor har ikke vitenskapen informert samfunnet om disse orphangenene, Sætre, som er så viktige, og som særmerker artene?

De motbeviser tydelig den langsomme utviklingen ved mutasjoner, og var der fra starten på enhver art.

Artsgrenser kan heller ikke krysses.

For historieforskningen er arkeologi av uvurderlig verdi. Utgravningene forteller sannheter om tidligere liv over hele verden. Nye funn forandrer gamle teorier.

Bioforskningen har selvsagt også fått uvurderlig informasjon fra utgravde fossiler. Særlig fra den kambriske perioden er det mye å hente, for da oppsto nemlig en myriade av arter.

Det som imidlertid er merkelig i forhold til teoriene, er at man ikke finner noen forløpere for de utgravde fossilene. De oppstår faktisk ferdig utstyrt, og de forandres heller ikke over millioner av år.

Pussig, ikke sant? For bioforskerne påstår jo det motsatte! Teorien er med andre ord usann og vitenskapelig uholdbar. Hvorfor er den ikke blitt revurdert?

Trilobittene er et godt eksempel fra Kambriumtiden, som ett av de eldste dyrene. De oppsto plutselig tidlig i kambriumperioden, og forandret seg overhodet ikke over de 275 millioner år forskerne mener de eksisterte.

De hadde et hjerte som slo, de pustet med gjeller, hadde fordøyelse med tarm, hundrevis av sekskantede fasettøyne eller to øyne laget av kalsitt, et mineral. Dette var ikke organisk, og altså ikke utviklet ved mutasjoner.

Man fant også rom for en synsnerve bak øynene. Selvsagt hadde de også DNA, kjønnsorganer og energimotorer.

Vi finner her begrepet «ikke-redusetbar kompleksitet» igjen: Alt må være på plass for at en kropp skal fungere. Om tarmen manglet, overlevde ikke dyret. Tilfeldige mutasjoner danner heller ikke organer som fungerer.

Sætre uttaler i intervjuet noen ord vi skal merke oss: Grunnpilaren i vitenskapen er at sannheten tilnærmes gjennom observasjon av den objektive virkeligheten, og kritisk testing av teorier og hypoteser.

Han sier videre: Benekter man det observasjonene forteller, så lever man i en løgn. Er man opptatt av sannhet, kan man ikke la troen ødelegge for sannheten.

Professor Sætre uttalelser var her rettet mot professor Thorvaldsen og Intelligent Design, men rammer nok heller biovitenskapen selv atskillig hardere.

Som konspirerer for å skjule sannheten om faglige fakta, og som taler usant om livets utvikling fra begynnelsen.

Man møter seg selv i døren.

Men vi hører ingen ting om bevisene fra evolusjonsteoretikerne. Hvor er disse?