Åtte spørsmål om dåpen

Jeg har noen spørsmål til Lars Fossdal, som hadde innlegget Frelse ved Jesus alene i Dagen.

Spørsmål 1. Et menneske som tar i mot troen og så dør før de får døpt seg, går de fortapt?

Spørsmål 2. Det er riktig som Fossdal sier at det finnes bare en dåp. Da kan vi vel være enige om at vi kaller det troendes dåp?

Spørsmål 3. Når Oddvar Søvik i Dagen 28. november skriver om historisk dåp, så tror jeg nok at menneskene gjennom historien har funnet på både det ene og det andre, men det sikreste er vel å holde seg til Guds ord?

Spørsmål 4. I første Peter 3,21 står det faktisk at dåpen er ikke en renselse fra kjødets urenhet, men god samvittighetspakt med Gud. Da kan det vel ikke være renselse fra synden i dåpen?

Spørsmål 5. Hva gjorde Jesus med de små barna, døpte han dem? Nei, han velsignet dem, og før det sa han at de hørte Guds rike til. Dette burde ikke være mulig å misforstå. Det tyder på at alle barn er vasket ren i Jesu blod, fra mammas mage og til de kan ta ansvar for eget liv.

Spørsmål 6. Alle barn som dør før de er døpt, går de fortapt? Dette er svært viktig å ha klarhet i i forkynnelsen.

Spørsmål 7. Jeg spør en gang til Fossdal om det ikke er merkelig at det ikke finnes et eneste konkret eksempel på at de døpte barn, når det står så mange steder at voksne lot seg døpe.

Spørsmål 8. Da et barn ikke vet noe om hverken tro eller noe annet, mens det ligger i mammas mage, er det da Gudstroen som ligger inne i babyen og tror på seg selv?

Fossdal nevner døperen Johannes: Ja, Gud velsignet Johannes alt fra han lå i mammas mage. Gud hadde en spesiell plan med Johannes, som vi ser i skriften. Dette tyder på at han hørte Herren til da han lå i mammas mage, slik alle andre barn gjør. Det er dermed ikke sagt at verken Johannes eller andre babyer forstår, eller kan trekke slutninger mens de ligger i mammas mage, selv om de hører svake lyder.

Jeg forstår Skriften fremdeles slik at alle barn hører Jesus til, slik Jesus sa uten å døpe dem, men ved å velsigne dem. En kan ikke bruke som alibi at det var så og så mange mennesker i huset, eller til stede, som bygger på ditt eller datt, som om det var sikkert barn til stede. En kan ikke bruke menneskelige spekulasjoner som alibi for dåpen på en slik måte, det hører ingen steds hjemme.

Dåpen er en personlig sak, som bare kan bestemmes av personen selv. Det skal både tro vilje og vurdering til for å døpe seg.

Fossdal nevner at Noa ble frelst ved vann. Ja, men det var ikke vannet som frelste Noa og hans familie, men det var Arken som fløt opp på vannet. De som ikke kom inn i Arken, druknet jo, så vannet frelste ikke noen.

Dersom vi sier at Jesus er vår ark, så er det Jesus som frelser oss av tro og nåde, grunnet Jesu soningsblod. Så kan vi gå og døpe oss og inngå en god samvittigspakt med Gud.

I Joh 1,12 står det: «Men alle dem som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn, de som tror på hans navn.»

Ikke alle tok imot ham, men de som tok i mot ham ga han denne retten. Her er det ikke snakk om dåp i det hele tatt.

Jeg takker for svar, og setter med dette strek for flere debatter med Lars Fossdal.