Åtte svar om dåpen

Yngve Nesse stilte meg åtte spørsmål i Dagen 5/4-23.

Svar 1: Alle som dør i troen på Jesus blir frelst, ifølge Joh 3,16. Det gjelder selvfølgelig barn og voksne.

Svar 2: Nei, dåpen kan ikke kalles «de troendes dåp», fordi Misjonsbefalingen sier: «...gjør alle folkeslag til mine disipler, idet dere døper dem...» Og Peters tale på pinsedagen: «...omvend dere og la dere døpe på Jesu Kristi navn til syndenes forlatelse». Uttrykket «de troendes dåp» er oppfunnet av mennesker.

Svar 3: Ja, her er vi helt enige; vi må holde oss etter Guds ord. Det er usvikelig og det er rent.

Det er uredelig av Nesse å hevde at kirkefedre og historikere i oldkirken har «funnet på det ene og det andre» og dermed forkaste deres skrifter. I oldkirken var det ikke tvil om barnedåpen. Spørsmålet var heller hvor tidlig barna kunne døpes.

Svar 4: Jo, det er renselse fra synden ved dåpen. Det er det flere bibelvers som sier. Misjonsbefalingen har vi alt nevnt: «...gjør dem til mine disipler, idet dere døper dem...». Rom 6,7 sier: «Den som er død (med Kristus), er rettferdiggjort fra synden.»

Nesse kommer i konflikt også med Gal 3,27: «...så mange som er døpt til Kristus Jesus, har ikledd seg Kristus.» Og Titus 3,5: «Han som frelste oss ved sin store miskunn, ved badet til gjenfødelse og fornyelse ved Den hellige Ånd», og 1 Pet 3,21: «...det som nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.»

Han meiner døyparen Johannes misforstod Jesus

Men dåpen frelser ikke alle som blir døpt, det er bare hos den som Ordet får skape tro i hjertet, som blir frelst.

Nesse henviser til 1 Pet 3,21 for å hevde at det ikke er frelse i dåpen, da Peter skriver «at dåpen er ingen avleggelse av kjødets urenhet...» Da blir det en motsigelse i verset. For Peter hevder jo i samme vers at det er frelse i dåpen, han skriver: «Det som også nå frelser oss i sitt motbilde, dåpen.»

At dåpen ikke er en avleggelse av kjødet, betyr at gamle Adam i oss ikke drukner i dåpen eller når vi kommer til tro på Jesus. De troende bærer det onde kjødet fremdeles med seg.

Hebreerbrevet 12,1 sier det slik: «...at synden som henger så fast ved oss». Det er derfor godt for de troende å høre at frelsen er ikke en avleggelse av kjødet. Men vi skal leve i lyset med det, bekjenne synden for Jesus, og han er trofast og rettferdig og renser oss fra all urettferdighet.

Svar 5: Nesse fremholder at barna blir frelst uten å tro, men han har ingen bibelvers å henvise til. Det er underlig at han kan hevde at noen blir frelst uten ved tro, når Bibelen så sterkt hevder det motsatte?

Han henviser igjen til Mark 10,14 og siterer det fremdeles feil, som om barna tilhører Guds rike automatisk. Men det står at Guds rike hører sådanne til, dvs. Guds rike er også for barna. De må ikke vente til de blir store nok til å forstå frelsen. De tar imot Jesus uten å forstå det eller med tanke på å fortjene det.

I v. 15 (Mark 10) sier Jesus faktisk at de små barna tar imot ham, og at vi voksne må bli som barn for å ta imot Guds rike (Jesus) til frelse, ellers kommer vi ikke inn i himmelen.

Den kristne dåp ble ikke innstiftet før etter Jesu død, derfor kunne ikke Jesus døpe barna. Skriften sier at Jesus døpte ingen.

Svar 6: Det er med de små barna som det er med oss voksne, har vi ikke fått del i frelsen Jesus har ordnet for oss, går vi evig fortapt.

Svar 7: Nei, det er slett ikke merkelig at det ikke står at barn ble døpt. Det står heller ikke at store barn, tenåringer eller ungdommer ble døpt og heller ikke at gamle ble døpt.

Når Bibelen bruker ordet «hus», forstår vi at her bor det flere enn bare mannen eller kvinnen. Som regel bodde flere generasjoner sammen med sine tjenere og deres familie.

Kun troen på Jesus og Guds nåde kan frelse

Cornelius (Apg 10) samlet mange da Peter skulle komme til ham. Er det ikke naturlig at også barna var med på denne samlingen? Guds Ånd falt på alle som hørte Ordet, står det skrevet, og de ble døpt i Jesu Kristi navn.

I Apg 16,33 leser vi at fangevokteren i Filippi ble «døpt med alle sine». Det er ganske utenkelig at barn ikke var til stede ved disse begivenhetene. Peter sa på pinsedagen «at løftet hører dere til og deres barn». Deres «barn» betyr på grunnteksten de små barn, det fødte, avkom og barn. Frelsen fra synden ved Jesus er også for de helt små barna.

Svar 8: Nesse skriver at barna «ikke vet av tro eller noe annet». Her taler han imot Skriften. Han vet altså bedre enn Jesus og Skriften. I forrige stykke henviste jeg til Matt 21,15–16, hvor Jesus siterte fra Salme 8,3, hvor det står at fra «barn og diebarns munn har du beredt deg lovsang». Barna trodde på Jesus som Messias, derfor lovpriste de ham.

I Matt 18,6 sier Jesus at det var «bedre at det var hengt en kvernstein om halsen på den som forfører en av disse små som tror på meg». Her sier Jesus rett ut at de små barna kan tro på ham om de får høre om ham.

Frelse ved Jesus alene

Nesse burde også tenke på guttebarna i GT, som var åtte dager gamle da de ble omskåret. De forsto menneskelig sett intet av det som skjedde med dem. Likevel fikk de ved troen del i den ensidige pakten Gud inngikk med Abraham. Paulus skriver at omskjærelsen (av små og store) var hjertets omskjærelse i Ånden (Rom 2,28–29).

Det skjedde altså noe i hjertet på de som trodde budskapet om Jesus. De ble omskåret med en omskjærelse som ikke er gjort med hender (Kol 2,11–12). Ånden handlet i deres hjerter! De ble begravet med Jesus i dåpen og oppreist med ham ved troen på Guds kraft.

Når GTs forordninger var skrøpelige og bare var en skygge av det som skulle komme (NT), hvor mye herligere skulle ikke da den nye pakt bli? Skulle ikke da også små gutter og jenter døpes til Faderen og Sønnen og Den hellige ånds navn?