Debatt
«Avkristnet» og «overkristent»?
Et gammelt ord sier at man ikke vet hva man har sagt før noen sier hva de hørte. Dermed er det nyttig å få tilbakemeldinger på min kommentar «Er Norge blitt for kristent?» 26. januar, som avsluttet med at «Kristne verdier er så sterke at de kan gi tunnelsyn. Kanskje er ikke det mest opplagte spørsmålet i dag hvordan vi avkristnes, men om deler av kristningen har gått for langt?»
Mange forsto budskapet: Norge avkristnes (selv om det kan diskuteres hvordan), men likevel oppleves flere verdier med kristne røtter så sentrale og selvfølgelige at de noen ganger blir førende.
Noen så tittelen som provoserende, men også at den hadde et viktig poeng: Kan et samfunn være «overkristent» og «avkristnet» på samme tid?
Vår kultur kan beskrives på mange måter, enten vi ser på velferd, verdier, teknologi eller premisser for tenkning og politikk. Avkristningen varierer fra område til område. Noe er blitt mer kristent, straffene mer humane, vi tar oss enda mer av fattige, vi kjemper for miljøet, statens sanksjonerer ikke lenger slavehandel, og jøder og jesuitter har adgang til riket.
At noen verdier springer ut fra kristen tro, eller er blitt spesielt godt forankret der, betyr imidlertid ikke at kristne bør bli passive i en tro på at Norge er kristnet «mer enn nok». Dette er tvert imot perspektiver som bør åpne for bedre samtaler om hvilke verdier som er viktige, hvordan de bør forstås og forankres – også i fremtiden.
En av dem som har reagert kritisk på min kommentar, er Eirik Steenhoff 3. februar, samtidig som han støtter at vi er så påvirket av begreper som nestekjærlighet og likeverd at mange ikke er klar over at de er produkter av en kristen kulturarv.
At noen verdier springer ut av kristen tro (...) betyr ikke at kristne bør bli passive i en tro på at Norge er kristnet «mer enn nok».
Det er sikkert områder hvor Steenhoff og jeg er ganske uenige. Men selv om jeg altså ikke vet hva jeg har sagt før noen sier hva de hørte, forstår jeg ikke hvordan han kan mene at jeg konkluderer «stikk motsatt av det de fleste ville si i dag, nemlig at vi lever i et radikalt avkristnet samfunn».
Om «de fleste» faktisk vil si akkurat det, er et åpent spørsmål, men min kommentar understrekte både at samfunnet «avkristnes», slik at det er opplagt at vi må diskutere hvordan dette skjer, selv om det – kanskje – finnes enda mer opplagte spørsmål.
Samtidig avhenger hva man spør om og hvordan man svarer også av sammenheng og publikum.
Ja, verdier som menneskeverd kan knyttes idéhistorisk til kristne påvirkninger, men forstås ikke i de mest ideologisk antirasistiske bevegelsene likt med tradisjonell kristen teologi. Det er ikke til hinder for at mange kan ha en mer kristen forståelse, som Martin Luther Kings vekt på at alle er likeverdige og at vi derfor bør dømme hverandre ut fra vår karakter framfor hudfarge.
Når jeg skriver at i «abortdebatten hevder ingen at menneskeverdet er uviktig», har dette, slik alle kan se, ikke vært avgjørende nok til å gi fosteret et spesielt vern. Likevel lever vi i en kultur som ikke slipper unna å snakke om menneskeverd, selv om dette forstås, defineres – og veies – ulikt.
Noe henger sammen med at samtaler fort blir asymmetriske. Mange har vokst opp med sekulære begrunnelser som dermed fort oppleves «framtidsrettede» og intuitivt rette, selv i stikkordsform. Andre forståelser krever så mye grundigere argumentasjon, at de kan virke famlende, ufølsomme, abstrakte, avleggs og for tidkrevende til å få rom til å «ta debatten» i beste sendetid.
Dermed er det noen ganger viktig å formulere seg alternativt, i håp om tankevekkere hos et bredere publikum. Som Steenhoff sier, må vi selvsagt ikke redusere kristendommen til ren moralisme og en privatsak. Handler den om virkeligheten, kan den ikke være en hobby for spesielt interesserte.
Det er godt om vi – akademisk og analytisk, folkelig og følsomt, kreativt og Kristus-sentrert – kan vise at det finnes gode verdier som ikke bare er noe vi finner på. Vi bør anstrenge oss til å vise solide grunner til tenkning og praksis bygget på kristen grunn, på skapelsesteologi, fall og forsoning.
I en kultur med så mange kristne røtter, finnes det flere knagger å knytte samtaler og utfordringer til. Ønsker man å skape interesse for røttene, er det en god strategi å fokusere på dem og frukter i dag, selv om noen epler faller lenger fra stammen enn andre.