Debatt
Awana, et friskt pust for barn og voksne
Knut Alfsvåg gir en vurdering av Awana-programmet som tilbys i en del kristne sammenhenger med luthersk bakgrunn (Dagen, 30.4.24). Han stiller spørsmål ved den kristendomsformen som blir presentert i materialet, og han er nokså klar på at det ikke faller innenfor luthersk teologisk teori. Jeg bruker ordet teori med vilje, fordi det er mye i luthersk teologi-praksis i våre dager som strider mye mer med Luthers lære enn Awana.
En ting som Alfsvåg nevner, er hvordan en blir en kristen, og han legger primært vekt på dåpen som nådemiddel. Luther, i sin katekisme, er soleklar på at det er troen på Jesus Kristus som frelser. Dåpen, da spesielt dåp uten tro, er ikke nok. Sannheten er at ingen som bare er døpt i et tradisjonelt ritual i en kirke, av en prest, er frelst.
Det tragiske er at dåpspraksisen i Dnk hevder at barnet, fra dåpsdagen av, er et Guds barn og frelst for evigheten. Det innebærer at de aller fleste nordmenn ikke får en utfordring til å tro, til å overgi seg til Gud, til å bli fornyet i sjel og sinn med Guds Hellige Ånd. De lever hele livet uten Gud, og vil dø uten Gud, med kirkens velsignelse. Men det holder jo ikke.
Dåpen har sin plass. Den skal synliggjøre en omvendelse, fra død til liv. Livet er et liv med Kristus som Herre, og det får konsekvenser for alt en tenker og gjør.
Jeg bodde i USA i mange år og vi som familie var med i en baptistmenighet, siden mannen min er baptist og jeg lutheraner. Ungene våre var med i Awana, og det var gøy. De hadde litt bibelmemorering, fikk merker på vestene som i speideren, og så var det mye lek. Jeg må innrømme at jeg kjenner ikke igjen noe av det Alfsvåg skriver om hva Awana lærer om Den Hellige Ånd, så her har det nok skjedd en endring siden vi var med i det for 20+ år siden. Den Hellige Ånd kaller oss til frelse gjennom evangeliet, overbeviser oss om sannheten i Kristus, og han forherliger Kristus.
Men, utfordringen til å tro – og den synes jeg er sunn. Vi har en vilje, og vi er ansvarlige for våre valg. Når Gud kaller, er det fullt mulig å trekke seg unna, si nei, eller late som om det ikke er der. Det er også et valg.
Awana har mye positivt ved seg, så de som vil bruke oppleggene, får gjøre det med sunn kristelig vurdering, tilpasse, velge ut det som skurrer, og så videre. Det er et program for å nå barn med evangeliet, og det er bibelsentrert. Så får vi overlate til Guds Hellige Ånd å bruke det som såes i ungenes liv.