Debatt
Både Jesus og Paulus omtaler Det gamle testamente som Guds ord
I et innlegg på dagen.no 10/6 («Legitimering av Israel er misbruk av Bibelen») avviser Harald Petter Stette at visse bibelhenvisninger skulle kunne gi begrunnelse for å betrakte hele Bibelen som Guds ord:
«Bibelhenvisningene sier bare at det finnes et fenomen som kan karakteriseres som Guds ord, men presenterer ikke dette fenomenet for oss», skriver han blant annet.
Annonse
Men apostelen Paulus skriver jo i Rom 3,1–2: «Hva fortrinn har da jøden? …Først og fremst at Guds ord ble betrodd dem.»
Stette vil få store problemer med å bestride at dette «Guds ord» som jødene fikk betrodd, betegner det samme som det Paulus litt senere i det samme kapittel av Romerbrevet omtaler som «loven og profetene» (Rom 3,21), og som han i begynnelsen av det etterfølgende kapittelet kaller for «Skriften» (Rom 4,3), det vil si Det gamle testamente (GT).
For vår Herre Jesus selv kunne jo bruke disse betegnelsene om hverandre, slik det fremgår av Joh 10,35, der han sier: «Når loven har kalt dem som Guds ord kom til, for guder – og Skriften kan ikke gjøres ugyldig …»
I Gal 3,8 omtaler Paulus dessuten Skriften som om det var tale om en person, idet han sier at «Skriften forutså at det er ved tro Gud rettferdiggjør hedningene». Denne personifiseringen av Skriften viser jo at han betraktet hele Skriften eller GT som Guds ord (jf. også 2 Tim 3,15–16)!
Men hvis GT i sin helhet kan betegnes som Guds ord, så kan det vel ikke være noe problem for oss som kristne å bruke denne betegnelsen om hele Bibelen?
