Både politikk og antisemittisme kan kritiseres

Dagen-spaltist Espen Ottosen har i et innlegg i Aftenposten, der han omtaler Carsten Jensens Israel-kritikk, en referanse til antisemittisme-definisjonen til The International Holocaust Remembrance Alliance (IHRA). Jeg skal ikke her forsvare Jensen, men kort peke på problemet med IHRA-definisjonen.

En rekke kristne organisasjoner i Norge benytter som kjent denne ved omtale av antisemittisme i Norge. Definisjonen blir i andre land oppfattet som meget kontroversiell. Den blir kraftig kritisert av både jødiske miljøer i og utenfor Israel og av anerkjente menneskerettighetsorganisasjoner som Amnesty International, Human Rights Watch, og den israelske rettighetsorganisasjonen B’Tselem.

Det er blant annet fordi den ansporer til en oppfatning om at Israel-kritikk, som sådan, alltid er antisemittisk.

Sju av IHRAs elleve eksempler på antisemittisme refererer til Israel. Det er uheldig og misvisende at en definisjon på antisemittisme fokuserer på Israel i stedet for på jøder som jøder. Det skaper fremfor alt en uheldig forestilling om jødisk identitet knyttet til den israelske stats beslutninger, noe svært mange jøder motsetter seg. Det innskrenker, direkte eller indirekte, rommet for legitim kritikk av Israel.

Og det svekker arbeidet mot de reelle truslene jøder i Norge og andre land står overfor, herunder stor uvitenhet om hva jødedom er, jødenes historie, osv. Vi kommer ikke truslene til livs dersom antisemittisme-begrepet misbrukes politisk, noe vi gjentatte ganger har sett Netanyahu-regjeringen gjøre.

Antisemittisme må bekjempes i vissheten om at det går et avgjørende skille mellom antisemittisme og legitim kritikk av Israel og dets politikk. Benytt heller den mer nyanserte antisemittisme-definisjonen til jerusalemdeclaration.