Debatt
Bare kirken kan levere evangeliet
En kamerat som jobbet i Den norske kirke fortalte at han hadde hørt en kollega på menighetskontoret si følgende si følgende i en telefonsamtale: «Misjon, nei, det er ikke noe vi driver med her.»
Det er jo en spesiell ting å si med tanke på at Den norske kirke definerer seg som en «bekjennende, åpen, tjenende og misjonerende folkekirke.» Men jeg tror dessverre ikke denne medarbeideren er alene om dette i Den norske kirke. Tvert imot tror jeg mange kjenner på en berøringsangst for begrepet misjon. Eksempelvis er ordet misjon ikke særlig fremtredende på Den norske kirkes nettsider, og ordet evangelisering skal du lete lenge etter.
Annonse
Misjon er en grunnleggende del av det å være kirke: Kirkens vesen er å være misjonerende. Det handler om å delta i det Gud gjør i verden. Sentralt i misjonsoppdraget står evangelisering: å formidle evangeliet så mennesker kan komme til tro. Det er noe mer enn trosopplæring blant dem som allerede er døpt og hører til menigheten. Evangelisering står heller ikke i motsetning til å møte andre behov i verden. Tvert i mot henger alt dette sammen i kirkens misjonsoppdrag.
Jeg har jobbet på Hald internasjonale skole og jobber nå på Bibelskolen i Grimstad. Begge steder har jeg hatt ansvar for reiselinjer, med fokus på misjon. Mange av mine studenter er positivt innstilt til misjon og evangelisering. Men jeg har også møtt ungdommer med bakgrunn fra ungdomsarbeid i Den norske kirke som uttrykker skepsis. De vil gjerne reise ut, men er tydelig på at de ikke vil drive med misjon og evangelisering, noe de gjerne definerer som å «banke på dører for å snakke om Jesus». Jeg tror dette forteller oss at vi har en vei å gå hva gjelder å gi et oppdatert og positivt bilde av hva misjon og evangelisering er, og hvordan det kan komme til uttrykk.
I kirkens historie har det skjedd kritikkverdige ting i forbindelse med misjon og evangelisering. Men kirken kan aldri slutte å være misjonerende av den grunn. Derimot tror jeg vi som kirke trenger å formidle to ting til ungdommen:
For det første bør vi snakke om hva evangelisering innebærer for oss: Det handler ikke om å prakke troen på andre og tvinge dem til noe de ikke vil ha. Det handler om å dele noe som er viktig og betydningsfullt for oss. Vi anbefaler gjerne filmer og bøker vi liker til andre. Er det ikke da greit å dele troen, som er langt mer avgjørende for våre liv?
For det andre kan vi snakke med dem om hvorfor det er viktig å drive med evangelisering: At vi har en levende Gud som elsker oss så høyt at han sendte sin Sønn for å gi sitt liv for oss, så vi kan dele livet med ham både her og bortenfor døden. Alt dette får vi ta del i gjennom troen.
Frimodig kirke vil fokusere på evangelisering, både lokalt og globalt. Behovet for evangelisering i Norge har ikke vært større på 1000 år. I en undersøkelse fra Ipsos fra
2021-2022 sier over halvparten av alle nordmenn at de ikke tror på Gud. I vår hadde NRK en undersøkelse som viste at 57 prosent av Norges befolkning ikke trodde på Jesu oppstandelse, mens bare 12 prosent tror at det skjedde fysisk, slik det står i Bibelen. Dette viser at kirken har mange å nå evangeliet med i Norge.
I Norge har vi også mange mennesker som kommer fra andre land. En hel del av dem tilhører andre religioner, og mange mangler god kjennskap til hva kristen tro faktisk innebærer. En del har sin bakgrunn fra land der det er få kristne, og dermed har hatt liten mulighet for å høre det kristne budskapet. Blant disse har også kirken mange å dele evangeliet med.
Annonse
I Norge er det også stadig dårligere kunnskap om den kristne troen både blant barn og ungdom og blant voksne. Potensialet er stort.
I en kommentar i sommer løftet biskop emeritus Halvor Nordhaug frem viktigheten av det personlige vitnesbyrdet, særlig i møte med mennesker som selv ikke tror. Jeg er så enig med ham, og mener at Den norske kirke trenger å ha et større fokus på å frimodig dele evangeliet med andre. Det kan for eksempel være samarbeid med ulike kristne organisasjoner som fokuserer på evangelisering, å utruste mennesker i menighetene til å dele evangeliet med andre, å invitere til arrangementer der mennesker kan få utforske den kristne tro, eller å opprette stillinger med fokus på evangelisering.
Alphakurset er et eksempel på et godt tiltak der vanlige kristne er med og deler troens innhold i forutsigbare og trygge rammer.
Når vi snakker om evangelisering, er samarbeid med den globale kirke også viktig. Dels fordi vi i samarbeid med andre kirker kan bidra i arbeidet med å spre evangeliet til folkeslag over hele jorden. Men ikke minst fordi jeg tror at våre kristne søsken i andre deler av verden har erfaring, frimodighet og inspirasjon å tilføre oss på dette området.
Morten Fleischer, som var prost i Skien da jeg jobbet der, sa følgende: «Kirken må fokusere på det som bare vi kan levere. Det er vårt oppdrag å bringe videre det som ingen andre enn vi har.» Evangeliet er det bare kirken som kan levere. Derfor er misjon og evangelisering hjertesaker for Frimodig kirke, og noe som vi vil fokusere på både lokalt og globalt.
