Barn med foreldre av samme kjønn er som alle andre

Øyvind Hasting har kommentert min bruk av forskning i innlegget «Ottosen og Edsingers bibeltolkning mangler hjerte og hode» i Dagen 19.03.2024. Han hevder at en systematisk oversikt fra 2023 av Zhang og medarbeidere har en ukritisk holdning til noe han kaller «det skeive narrativet» og at den fremstår som aktivistisk.

Kjønn og seksualitet: Problemet med å bruke vitenskap som argument

Jeg kan ikke se at Hasting kommer med konkrete metodiske innvendinger som endrer konklusjonen i studien: Foreldres seksuelle identitet virker ikke å være viktig for barns utvikling.

I 2022 publiserte Mazrekaj og medarbeidere en studie som undersøkte forskjeller i adferd mellom barn i alderen 6 til 16 år i hjem med foreldre av samme kjønn og ulikt kjønn. Forskerne fant ingen forskjell.

Funnene bekrefter nok en gang at barn med foreldre av samme kjønn er som alle andre. I og med at så mye forskning har vist at det ikke er en forskjell, så mener de at det ikke er nødvendig med flere sammenligningsstudier. Forskningen vi har er god nok til å vite hva som er bra for barn.

Hasting trekker frem en studie av Sirota fra 2009 om tilknytningsstil hos kvinner med homofile eller bifile fedre. Han skriver at studien viser «høysignifikante forskjeller mellom dem og kvinner med heteroseksuelle fedre. De var mindre komfortable med nærhet og intimitet, hadde mindre evne til å stole på og være avhengige av andre, og erfarte mer angst i sine relasjoner.»

Ottosen og Edsingers bibeltolkning mangler hjerte og hode

Det Hasting ikke nevner er at studien handler om skeive fedre i heteroseksuelle ekteskap. De homofile og bifile fedrene var gift med mødrene. Foreldrene ble etter hvert skilt og far kom ut som skeiv.

En annen studie Hasting refererer til er fra 2012 av Regnerus, som undersøkte hvordan det er å vokse opp med homofile eller lesbiske foreldre. I 2015 analyserte Cheng og Powell dataene til Regnerus på nytt. De fant feil og usikkerheter i hvordan dataene ble systematisert og forstått.

På grunn av disse feilene, mener Cheng og Powell at konklusjonen til Regnerus ikke stemmer. De kommer frem til at det er minimale forskjeller mellom å vokse opp med homofile eller lesbiske foreldre sammenlignet med heterofile foreldre.

Barn med foreldre av samme kjønn har det helt fint. Det er negative holdninger og forskjellsbehandling som skader, ikke foreldre av samme kjønn. En studie av Sowe og medarbeidere viste at religiøs forskjellsbehandling, ikke-aksepterende holdninger og negative budskap om homofili sannsynligvis har negative konsekvenser for den mentale helsen til lesbiske, homofile og bifile. Dette rammer i særlig grad barn og unge.

Jeg er enig med Hasting at det er viktig for både forskere og lesere å være bevisst på egen forståelse av forskningsfelt og problemstillinger. Man bør være interessert i «å finne sannheten» og ikke «produsere argument for egne standpunkt».

Gode forskere og lesere tilnærmer seg forskningsdata objektivt og nøkternt. En åpen formidling og diskusjon av forskning kan bidra til å avdekke problemer med forskningen og bedre kunnskapsutviklingen.