Meninger
Barna er de store taperne
Tapt skolegang for millioner av barn vil få store konsekvenser i lang tid fremover. Investering i kvalitetsutdanning trenger derfor et kraftig løft for å gjøre opp for et svekket skoletilbud under pandemien.
24. januar var den internasjonale dagen for utdanning, og forrige uke ble utdanningsdagen markert over hele verden. Utdanning er mål nr. 4 i FNs bærekraftsmål, men utdanning er også en nødvendig forutsetning for å nå alle bærekraftsmålene (UNESCO, 2022)
Annonse
Denne markeringen er spesielt viktig i år hvor pandemien har bidratt til å svekke skoletilbudet i mange land, spesielt i det globale Sør. Verden står overfor en rekke alvorlige utfordringer, ikke minst klimakrisen, men også økende ulikhet, fattigdom, polarisering og koronapandemien der vaksiner til landene i Sør er blitt neglisjert.
Ifølge en nylig rapport fra UNESCO Reimagining our Futures Together fra 2021 argumenteres det for at utdanning må spille en nøkkelrolle i å skape nødvendige endringer i verden og få verden på rett kurs. Kvaliteten på utdanningen må samtidig bedres for å skape mer rettferdige og bærekraftige samfunn.
Utdanning kan ha en positiv innvirkning på økonomisk og bærekraftig utvikling, kvinners rettigheter, fred og demokratisering. Men i dag faller millioner av barn utenfor skolesystemet og dermed øker også risikoen for fattigdom, vold, barnearbeid og tenåringsgravidet.
Koronapandemien har bare forsterket denne utdanningskrisen i mange land i det globale Sør. Nedstenging av skoler har fått fatale konsekvenser og har fratatt barn mulighetene til å lære helt grunnleggende lese- og skrive ferdigheter. Kvaliteten på utdanningen har også blitt kraftig svekket. Ifølge ferske tall fra UNICEF har andelen 10-åringer imellom- og lavinntektsland som ikke kan lese og forstå enkle tekster økt fra 53 til 70 prosent som følge av pandemien (UNICEF, 2022)
I Uganda åpnet endelig skolene igjen 10. januar etter verdens lengste skolelockdown på nesten to år. Det er imidlertid ventet at rundt 30 prosent av barna i Uganda ikke vil returnere til skolen.
I samtaler med ansatte i Digni sier en ungdomsskolelærer i Kenya «Jeg tror hovedutfordringene med koronaen og skolenedstengning har vært at elevenes tankesett har endret seg så drastisk når det gjelder læring. Jeg er redd mange av elevene nå vil miste motivasjonen på grunn av dette. Derfor tror jeg at nedstengningen har hatt dramatiske konsekvenser. Digital undervisning har vært problematisk fordi mange av elevene ikke har telefon og internett og dermed ikke hatt mulighet til å delta».
Økende bruk av digitale læringsmidler har ført til at fattige barn har blitt ekskludert fra hjemmeundervisning. FN anslår også at rundt 370 millioner barn globalt har mistet skolemåltidene. For mange barn er dette de eneste regelmessige måltidene de får. Stengte skoler har i tillegg ført til spesielt negative konsekvenser for jenter. For mange jenter har skolen vært det eneste trygge tilholdsstedet. En FN-rapport fastslår at pandemien har ført til økning i kjønnslemlestelse, barneekteskap, tenåringsgravidet og kjønnsbasert vold (UNWomen, 2022).
Samtidig har den globale innsatsen for å gjøre opp for tapt skolegang vært for liten.
Digni har 46 prosjekter som jobber innenfor utdanning som tematisk område og disse drives av 39 ulike partnerorganisasjoner. Dignis medlemsorganisasjon, Wycliffe samarbeider med Parkari Community Development Programme (PCDP) i Pakistan. I Sør-Pakistan førte pandemien til at skolene stengte ned i over 6 måneder, men skoledagene var uforutsigbare i lang tid etterpå.
Annonse
Dette førte til høye skolefrafall, samtidig som kvaliteten på utdanningen ble vesentlig redusert. PCDP bidro på mange måter til å bedre utdanningstilbudet for Parkarifolket under pandemien. Små skoleklasser ble opprettet, noe som muliggjorde undervisning under pandemien. PCDP besøkte også foreldre for å øke bevisstheten om viktigheten av skole.
For å imøtegå de mange restriksjonene sørget PCDP for alternative skoledager i landsbyene. Undervisningen var ofte utendørs og PCDP delte klassene opp i to skift-morgen og kveld.
Gjenåpningen av skoler er viktig og nødvendig for å sikre barns rett til utdanning. Samtidig har den globale innsatsen for å gjøre opp for tapt skolegang vært for liten. Investering i kvalitetsutdanning trenger derfor et kraftig løft for å motvirke de mange reverseringene i utdanningstilbudet.
Norge har lenge vært en viktig og aktiv bidragsyter for å sikre god utdanning for alle, blant annet gjennom støtte til utdanningsprosjekter i Sør. Vi håper at Anne Beathe Tvinnereim ser viktigheten av å fortsette å prioritere utdanning i sin periode som utviklingsminister.
