Barna i første rekke
Å gi barnas og ungdommens trosutvikling høy prioritet skulle i prinsippet være et nokså opplagt strategisk valg.
Svekkelsen av kristendomsfaget i skolen er et av flere eksempler på utfordringer vi står overfor når det gjelder barns åndelige utvikling.
Annonse
Fra de er ganske små blir barna i dag, både på og utenfor skolen, møtt med så mange forskjellige impulser at veien til aktiv kristen tro kan synes langt mer kronglete enn for noen tiår siden.
Med denne erkjennelsen på plass, skulle det være betimelig å prioritere deretter.
Den amerikanskekirkeforskeren George Barna sa under Lev livet-konferansen i Sandnes i helgen at svært få amerikanere skifter religiøst ståsted etter fylte 13 år.
Han utfordret særlig foreldrene til å ta ansvar for barnas åndelige utvikling, og ikke overlate dem til «ekspertene». Forskeren kunne fortelle om nedslående møter med amerikanske pastorer som slett ikke hadde barnearbeid øverst på sin prioriteringsliste.
De fleste erkjenner at det er viktig å ta godt vare på barna, men når det kommer til stykket og ressursene skal fordeles, kan barneledere i mange kristne miljø fortelle om skuffelse i møte med virksomhetens prioriteringer.
Den greske filosofen Sokrates, som levde for nærmere 2.500 år siden, skal ha ment at rett kunnskap ville føre til rett handling. Kristent barnearbeid er et av mange eksempler på at Sokrates' påstand ikke uten videre er riktig. Mang en kristen leder vil erkjenne at det er viktig å satse på barna, ikke like mange er villige til å disponere ressursene deretter.
Helgens Lev livet-konferanse i Sandnes ble en tankevekkende og utfordrende samling. Om den var vellykket, måles først og fremst gjennom hvorvidt den fører til målbare endringer.
Fredheim forsamling har selv gått foran med et godt eksempel ved å arbeide for at 80 prosent av medlemmene innen 2015 skal ha et bevisst åndelig liv i hjemmet. Dette spesifikke målet er selvsagt ikke den eneste farbare veien, men det å gi barna en solid åndelig ballast hjemme, skulle være det beste utgangspunktet for å møte et stadig mer mangfoldig samfunn.
Annonse
Og det er naturligvis ikke nok med kvantitative satsinger, enda viktigere er det at disippelgjøringen er Kristus-sentrert, Bibel-basert og livsnær.
Et av de mer vågale spørsmålene enkelte stilte i Sandnes, var om vi bør vurdere å senke konfirmasjonsalderen til for eksempel 12 år.
En slik endring ville naturligvis få nokså omfattende konsekvenser, og det er ikke sikkert at dette er den beste løsningen. Men det er verdt å reflektere over hvordan informasjonsstrømmen rundt oss påvirker barnas utvikling, og hvordan vi best mulig kan legge til rette for at de blir kjent med Jesus i ung alder.
For om vi som George Barna tar utgangspunkt i 13-årsalderen, eller om vi legger listen noen år senere, er det en kjensgjerning at ganske få kommer til bevisst kristen tro i godt voksen alder.
Å gi barnas og ungdommens trosutvikling høy prioritet skulle derfor i prinsippet være et nokså opplagt strategisk valg. Vi håper flere våger å gjøre som Fredheim forsamling har gjort, nemlig å sette seg konkrete mål.
