Barna våre fortjener en fredfull jul

«Åja, er det du som er pasient?» Mannen kikker opp for å hilse på NRK- journalist Helene Sandvig. «Ja», svarer han. Helene Sandvig har akkurat sjekket inn på Trasoppklinikken og skal bo der en uke. Alkoholproblemer er ikke alltid synlig, og rammer alle samfunnslag uavhengig av sosial status, bakgrunn og utdanningsnivå.

Mange opplever at julen er overveldende. Det som er godt blir bedre, og det som er vondt blir enda verre. For familier som er preget av at noen sliter med rusavhengighet, kan denne tiden være ekstra krevende. Krevende, fordi julen kan forsterke følelser som savn, skam og ensomhet.

Helene Sandvig får se fortvilelsen på nært hold på Trasoppklinikken. «Gi oss sinnsro til å akseptere de tingene vi ikke kan forandre, mot til å forandre de tingene vi kan, og visdom til å se forskjellen.»

Sinnsro-bønnen er en viktig del av behandlingen på Trasoppklinikken. Den bes uten at deltakerne nødvendigvis har en gudsoverbevisning. Men slik rusterapeut Randi beskriver det, er det livsvisdom å hente fra denne bønnen. Det er ordene «Gi meg mot til å forandre de tingene jeg kan forandre» som står helt sentralt.

For meg som helsebyråd har det vært viktig å sette alkohol på dagsorden som en stor samfunnsutfordring. Selv om de fleste har et godt og kontrollert forhold til alkohol, må samfunnet også ta høyde for alle de som får problemer av det.

Formålet med alkoholloven er krystallklart; «…å begrense i størst mulig utstrekning de samfunnsmessige og individuelle skader som alkoholbruk kan innebære.».

Alkohollovens klare målsetning er å redusere de skadevirkningene alkoholen har på samfunnet. Derfor flyttet byrådet i Bergen skjenkekontoret fra næring til avdelingen for helse til store protester fra mange.

Derfor stenger vi ølsalget på julaften. Og derfor heier jeg på ideelle tilbud, slik som Blå kors, Kirkens bymisjon, Evangeliesentrene og mange andre, som hjelper mennesker ut av rus. Jeg er også stolt av at KrF nok en gang sikret Evangeliesenteret statsstøtte.

Når vi nå skal feire at nestekjærlighetens opphavsmann ble født, er det en fin tid til å reflektere over hvordan vi hegner om de aller minste. Hele 150.000 barn gruer seg til jul fordi foreldrene drikker for mye. Det utgjør mellom to og tre barn i hver norske skoleklasse. Det er dermed stor sannsynlighet for at akkurat du kjenner til et barn som gruer seg til jul.

Byrådet i Bergen har lagt til rette for en tryggere skjenkepolitikk, der politiets mening tillegges stor vekt, at det ikke skal selges alkohol på julaften og at utesteder må stenge tidligere. Men hver av oss kan også utgjøre en forskjell der vi er og der vi bor for at disse barna kan bli sett.

Ifølge psykiater Anne Kristine Bergem, merker barn forandring når voksne drikker mye tidligere enn de voksne vil tro. Hun sa følgende til Side2 i 2016: «Voksne med stort alkoholforbruk og som blir beruset i barns selskap, blir ofte skremmende for barna gjennom den dramatiske endringen som skjer under ruspåvirkning. Om ikke barn blir direkte redde av voksnes alkoholinntak, vil selv små endringer kunne skape utrygghet hos barna og avstand til de voksne. Voksne som er alkoholpåvirket vil også i mindre grad være vare for barns sinnsstemning og følelsesuttrykk.»

Med bakgrunn i dette kan kanskje julen være tiden for å reflektere over hvor viktig alkoholen er for de voksne? Hvordan hadde vi for eksempel reagert hvis barnevakten som passet barna våre tok et glass vin?

Vi vet at mange barn ringer­ til Redd Barna i juletiden. ­Måteholdsorganisajonen Av og Til blir kontaktet av både barn og voksne som gruer seg til jul. Daglig leder der, Kari Randen, kan fortelle om at fordi alkoholkonsumet går opp i desember, så gjelder dette flere enn vi tror.

Som hun sier: «Det skjer i alle typer familier, i byer og på landet og i alle ulike sosiale lag». Dette skjer også i kristne hjem. Og for å bekjempe alkoholmisbruk trenger vi alle gode krefter. En god alkoholpolitikk vinner ikke slaget alene.

Vi trenger lærere som ser de elevene som er ekstra stille i desember. Vi trenger naboen som tør å stille barnet spørsmålet; hvordan har du det egentlig? Vi trenger mennesker fra kirker og bedehus som ser barna som trenger det, og som kan gi en hjelpende hånd.

Når vi neste helg skal feire at Gud ble menneske, er mitt håp og min bønn at det er barnas behov som settes først! Barna våre fortjener en fredfull julehøytid.