Debatt
Barneombudet: Unge må ha lett tilgang til psykisk helsehjelp
Over halvparten av norske kommuner sier at psykiske helseplager blant unge er deres største utfordring i folkehelsearbeidet. Likevel fremstår hjelpetilbudet som sårbart og tilfeldig.
Andelen gutter som opplever psykiske plager øker fra 6 til 13 prosent fra første år på ungdomsskolen til siste år på videregående. For jentene øker det fra 19 til 30 prosent, ifølge de nasjonale Ungdata-undersøkelsene. Mange ungdommer forteller om stress, tristhet, engstelse, og problemer med søvn.
Annonse
Men én av tre kommuner mangler lavterskeltilbud for barn og unge som har psykiske plager, ifølge Sintef.
Barneombudet har besøkt store og små kommuner i vårt arbeid med rapporten «Hvem skal jeg snakke med nå? – om psykisk helsehjelp i kommunene». Der har vi snakket med ungdom og foreldre, og ansatte og ledere i oppvekst og helse.
Vi er glade for at vi så et stort engasjement og vilje i kommunene til å satse på barns oppvekst og psykiske helse. Flere ungdommer fortalte at de ble møtt av gode hjelpere som har sett behovene deres og tatt seg tid til å bygge gode tillitsforhold. Kommuneansatte trakk frem at godt tverrfaglig arbeid, tilgjengelighet og fleksible rammer som møter barns behov er viktig for å få til et godt helsetilbud til unge. Og en kommuneledelse som satser på langsiktig arbeid er viktig for å lykkes.
Men på tross av mye godt arbeid, er det bekymringsfullt at tilbudet fremstår som sårbart og tilfeldig. Ansatte i kommunene forteller om mangel på gode rammer rundt arbeidet. Kapasiteten er presset, det kan være vanskelig å rekruttere fagfolk, og statlige føringer oppleves som uklare og lite samordnede. Bildet som mange ansatte i tjenestene tegner av sin hverdag, vitner om et gap mellom politiske mål og den reelle situasjonen.
Regjeringen bør presisere at kommunen har plikt til å tilby lavterskeltilbud om psykisk helsehjelp til barn og unge, med krav til nødvendig innhold og kompetanse. Samtidig må tjenestene rustes opp for å løse samfunnsoppgaven de står overfor.
Psykisk helsearbeid krever en langsiktig tilnærming. Derfor anbefaler vi at statlige myndigheter setter i gang et arbeid med finne ut hvordan det ser ut i kommunene og hva slags hjelp som virker. Psykisk helsehjelp til barn i kommunene må ikke bli preget av kjappe løsninger eller kortvarige piloter og prosjekter.
Kommunene bør på sin side gi barn og unge et tilgjengelig og fleksibelt tilbud. De ansatte må få tid og rom til å bygge relasjoner, og møte barna på arenaene de er på. Ikke minst må kommunen involvere barn og unge i utviklingen av det psykiske helsetilbudet.
Psykiske helseproblemer kan være en tragedie for det enkelte barn, og koste samfunnet mye på sikt. Her har vi ikke råd til å mislykkes.
