Barnets rett til liv er ikke det samme som rett til kvinnens kropp
Ingen er moralsk forpliktet til å ofre ni måneder av sitt liv for å holde et annet menneske i live.
Menneskelivets begynnelse er ikke et medisinsk faktum slik Maria Victoria Kjølstad Aanje påstår i Dagen den 7. juni, det eksisterer ikke engang som et medisinsk begrep.
Sammensmelting av eggcelle og sædcelle kan sees på som en mulighet for et selvstendig liv dersom omgivelsene ligger til rette for det, men det er fra unnfangelsen av mye som kan gå galt.
Annonse
Det antas at 20 prosent av alle svangerskap ender i spontanabort. En graviditet er ingen garanti for et nytt menneskeliv.
La oss uansett for debattens del anta at celleklumpen ikke bare er en celleklump, men et fullverdig menneske med alle rettigheter og iboende menneskeverd intakt. Da vil en graviditet bestå av to mennesker med lik verdi i samme kropp, men kun den ene har bestemmelsesrett.
Abort er ikke gradering av menneskelivet, det er en gradering av rett til kvinnekroppen. Min kropp er ikke en nøytral beholder som et hvilket som helst spirende menneskeliv kan legge krav på, den eies faktisk av meg.
Skal det kreves at jeg skal ofre tiden og kroppen min, og risikere et mangfold av komplikasjoner under fødselen, for å bringe fram et menneske jeg ikke engang ønsker ansvar for?
Ingen er moralsk forpliktet til å ofre ni måneder av sitt liv for å holde et annet menneske i live. Mange sitter i kø for å få en ny nyre, men du er ikke et dårlig menneske om du ikke drar til sykehuset i morgen for å gi bort en av dine til en fremmed, og du har ikke mord på samvittigheten dersom en av dem skulle gå bort samme dag.
Ikke engang staten kan kreve av deg at du gir deler av din kropp for at noen andre skal få leve. Her finner du menneskeverdet – det ufødte barnets rett til liv er en innskrenking av hennes, fordi hun må ofre av sitt.
At mange kvinner angrer på aborten de tok er dumt. Jeg vil likevel ikke problematisere aborten selv, men heller de strukturelle årsakene til at abort er vanskelig – press fra barnefar og familie og et samfunn som forteller dem at abort er galt.
Jeg foreslår heller at vi viser forståelse for kvinnens kropp som hennes egen og at andre menneskeliv ikke skal gå på bekostning av det. La kvinnen bestemme og støtt henne i valget hun tar, heller enn å demonisere et middel som gir kvinnen den kroppslige friheten hun fortjener.
