Debatt

BCC-medlemmer: Eskil A. Ødegård, Charlotte Knutsen, Markus Ditlefsen og Josefine Salome Schoeler.

BCC-medlemmer: «Vi er også oppegående mennesker»

Vi er en gruppe studenter som har tatt et selvstendig valg om å være medlemmer i BCC. La oss fortelle hvordan det er.

Publisert Sist oppdatert

Dette innlegget er et svar på et debattinnlegg skrevet av Paul Omar Lervåg, tidligere medlem av BCC, trykket i Vårt Land 19. januar.

Kjære Paul Omar Lervåg. Skal vi roe ned tonen litt, så vi etterlater et rom det er mulig å ytre seg i?

Det er nemlig litt vanskelig å si noe som helst som BCC-medlem etter at du beskriver oss som «indoktrinerte» mennesker, som nærmest ikke kan ta valg «basert på en bevisst tankeprosess». Vi lurer på om du er klar over at disse uttalelsene faktisk er med på å marginalisere våre stemmer i ytringsrommet? Kan vi ikke bli enige om at vi stopper med det definisjonsbehovet man kan føle over andre grupper?

La oss fortelle hvordan det er å være medlem, så kan du ha din historie om å forlate en menighet, som vi selvfølgelig anerkjenner.

Vi er en gruppe studenter som har valgt å være medlemmer i BCC. Og vi har faktisk klart å tenke ut dette valget helt selv. Vi ønsker å leve med Bibelen som rettesnor og med Jesus som eksempel. Dette inspireres vi til i BCC, sammen med andre med samme ønske. Og når vi nå fikk medlemsvilkår på plass i høst, måtte vi igjen ta stilling til om dette var noe vi ønsket, eller ikke. Og vi meldte oss inn, helt på frivillig basis.

Ikke alle av oss har familie i menigheten, mange har det. Selvsagt er det en ekstra glede at vi kan dele troen også med familiemedlemmer, men fellesskapet vi opplever går på tvers av både hjem, nasjon, kultur og språk.

Det å forlate et fellesskap som man har vokst opp i, kan selvfølgelig være en vanskelig prosess for noen, mens det er udramatisk for andre. Det er uansett et selvstendig valg som selvfølgelig blir respektert. Vi har selv venner og familie som har valgt bort medlemskap i BCC, og vi er fremdeles gode venner.

Vi ønsker å leve med Bibelen som rettesnor og med Jesus som eksempel. Dette inspireres vi til i BCC, sammen med andre med samme ønske.

Vi er studenter i ulike fagretninger: lærer, tannlege, byggingeniør, juss og informasjonsteknologi. Og vi har tenkt å fullføre studiene og søke en jobb. Når man er opplært til, og innstilte på, å være gode medborgere og bidragsytere til samfunnet vi er en del av, så innebærer det respekt for folk som har andre holdninger.

Ingen av oss forventer at alle skal være enige med oss i alt, men vi er vel alle enige om at tros- og meningsfrihet skal gjelde uten at man skal ha behov for å stigmatisere andre som hjernevaskede og svake mennesker?

For det er nemlig dette bildet du er med å underbygge. Du beskriver menigheten som en «business» og en «struktur» som gjør at medlemmene er i en boble uten noen relasjon til verden utenfor. Det du er med på, er å avskjære oss fra debatten fordi vi er «hjernevaskede» og «indoktrinerte».

De siste årene har vi både fått hat og hets mot oss som gruppe i sosiale medier. Dette har gjort at vi må tenke oss om før vi sier til studievenner, potensielle arbeidsgivere og kollegaer at vi er kristne og medlemmer i BCC, fordi vi er marginalisert som gruppe i offentligheten.

Er det et slikt samfunn vi ønsker? Skal ytringsfriheten være reell, må det også gis plass for dem som mener noe annet enn majoriteten.

I sterk motsetning til bildet du tegner av oss, så opplever vi faktisk den kristne troen og fellesskapet gir oss håp, fremtidstro og gjør oss til selvstendige og tenkende ungdommer

Vi har begynt å lese boken «Ytringskamp eller statsfinansiert mobbing?» av Dag Christensen. Den gir et innblikk i hvordan demokratiet påvirkes når trosminoriteter ikke får komme til orde, men stemples og settes på utsiden av fellesskapet.

Skal man få til en god dialog, så er det vel slik at alle må få rom til å ytre seg, uavhengig av om man tilhører en minoritet eller majoritet i samfunnet? I ditt innlegg ser vi dessverre de samme tendensene som sosiale medier har flommet over av de siste årene: Våre stemmer teller ikke.

Du som selv fronter en minoritet i spalte etter spalte – burde ikke du av alle bidra til at det er rom for å leve med uenighet i det livssynsåpne samfunnet, i stedet for å innskrenke det?

«Dersom enkelte stemmer og perspektiver systematisk støtes ut, vil det undergrave den åpne og opplyste offentlige samtalen», står det i Ytringsfrihetskommisjonens rapport.

Vi er glade for at du har funnet deg til rette utenfor BCC, Paul Omar Lervåg. Men dine generaliserende uttalelser om BCC-medlemmer og tidligere medlemmer vil kun bidra til større polarisering i samfunnet. Vennligst tenk deg om to ganger før du velger å uttale deg om en hel gruppe.

Vi er lei av å igjen og igjen bli plassert i en «svart sekk». I sterk motsetning til bildet du tegner av oss, så opplever vi faktisk den kristne troen og fellesskapet gir oss håp, fremtidstro og gjør oss til selvstendige og tenkende ungdommer. Det er vi stolte av.

Ulrikke Andresen (24), studerer ved grunnskolelærerutdanningen

Josefine Salome Schoeler (21), jusstudent

Eskil A. Ødegård (23), studerer informasjonsteknologi

Charlotte Knutsen (21), tannlegestudent

Markus Ditlefsen (21), studerer byggingeniør

Powered by Labrador CMS