Be for de ufødtes rettsvern

Regjeringen har lagt fram et forslag om å utvide selvbestemt abort til uke 18, og samtidig inkludere fosterreduksjon til uke 18 uten behandling i nemnd. 

I praksis betyr det at barna i mors mage er uten rettsvern til nesten halvgått svangerskap, og like oppunder alderen da sykehusene kan berge for tidlig fødte. Det er ikke alltid lett å fastslå presist hvor gamle barna er underveis i svangerskapet, så muligheten for at en baby i uke 20/21 blir abortert med det nye lovforslaget er stor. Paradokset blir da at vi avslutter livet til en baby i det ene rommet som er like gammelt som en baby man setter store ressurser inn på å berge i naborommet. Det er tankevekkende. 

Faktum er at du og jeg hadde ikke vært her om våre mødre hadde tatt abort. Det er en kontinuerlig linje fra unnfangelsen til der vi er i dag. Ikke på noe tidspunkt var det en annen person enn meg som var der i magen. Det var meg 100 prosent, som vokste og etter hvert ble født. Om noen hadde tatt mitt liv da jeg var et foster, hadde jeg åpenbart mistet alle de 45 årene jeg har fått til nå. For dem det gjelder er en abort et spørsmål om død og liv.