Debatt
ENDRET HOLDNING: Mangfoldige besøk til Brüssel har endret min holdning til dette «dyret», som noen av våre fremste frikirkelige predikanter med flammende, bibelsk retorikk, yndet å kalle EU i min oppvekst, på 80- og 90-tallet, skriver innsenderen.
Virginia Mayo / AP / NTB
Bedehusfolk burde være EU-positive
Vi som regner oss som bedehusfolk i Norge var blant samfunnets mest progressive og nyskapende – på 1800-tallet. Å tenke og skape nytt for Norge i 2023 kan bety å se på et fremtidig EU-medlemskap med nye øyne.
Jeg skal innledningsvis innrømme det. Jeg var 19 år da vi som nasjon sist skulle ta stilling til et eventuelt EU-medlemskap, og jeg dro ens ærend fra Richmond, Virginia (hvor jeg var bibelskolestudent i Ungdom i Oppdrag) for å avlegge min tydelige NEI-stemme ved den norske ambassaden i Washington DC.
Min stemme var neppe avgjørende, men for meg var det viktig å delta med min overbevisning om nasjonal selvbestemmelsesrett, som var et av argumentene nei-siden vant frem med i 1994.
Mangfoldige besøk til Brüssel har endret min holdning til dette «dyret», som noen av våre fremste frikirkelige predikanter med flammende, bibelsk retorikk, yndet å kalle EU i min oppvekst, på 80- og 90-tallet.
